VG

VG fortsetter å vokse i antall lesere, seere og lyttere, og vi leverte i 2017 også et svært solid økonomisk resultat. Vårt overordnede mål er å være folkets førstevalg som nyhetsdestinasjon.

Vi mener det er nettopp fordi vi leverer best på løpende nyheter - og fordi vi gjennom fjoråret leverte en rekke avsløringer - at tallene våre er så sterke.

 
Fakta
Samlet opplag - Les mer 82015
Ikon
Utgiversted Oslo
Bilde av redaktør
Ansvarlig redaktør Gard Steiro
Kommer ut daglig
Daglige lesere totalt
Daglige lesere totalt
321000
Daglige brukere på mobil
Daglige brukere på mobil
1400000
Daglige brukere på nett
Daglige brukere på mobil
1987000
Redaksjonelle årsverk 225
Fordeling seere/lyttere 311000 / 0
Klagesaker til PFU 31
Fellelser i PFU 1 (kritikk)
Egne interne retningslinjer Ja
2.348.000 nordmenn bruker minst ett av VGs medier hver eneste dag. 1.292.000 av disse er kvinner - 1.057.000 er menn.Total dekning i befolkningen (over 12 år) er for VG 52,1 prosent

Året for oppgjør og ettertanke

Mye gikk VGs vei i fjor. Da er det fristende å dvele ved oppturene. Men selvskrytet får vente.

 

2017 vil - og bør - bli husket for kvinnene som sa stopp. Metoo-kampanjen var ikke bare fjorårets største sak. Det var også den vanskeligste.

Om et redaksjonelt regnskap skal ha noen hensikt, må det være en kolonne for minuser. Norsk presse er ikke viden kjent for evnen til selvkritikk, heller ikke VG. Vår avers mot å erkjenne feil svekker etter mitt syn medienes troverdighet. Åpenhet om dårlige vurderinger, dilemmaer og svikt i rutiner kan smerte, men er nødvendig.

Hvorfor ikke før?

Spørsmålene etter hundrevis av artikler om seksuell trakassering er: Hvorfor ble ikke mange av tilfellene omtalt før det dukket opp en emneknagg i sosiale medier? Burde norske journalister langt tidligere problematisert ukulturen både i politiske partier og egen bransje? Det er enkelt å svare ja. Langt vanskeligere er det å forklare hvorfor. En mulig årsak er at anklager om trakassering byr på mange og krevende presseetiske utfordringer. Det fikk VG erfare da de første varslene i Arbeiderpartiet, Høyre og senere Fremskrittspartiet ble kjent.

Selv om VG både tonet ned saker og i perioder var varsomme med bildebruk, ble omtalen av anklagene både mot spesielt Trond Giske og Kristian Tonning Riise massiv. Det var nok uungåelig alvoret tatt i betraktning, men VG kan i fremtidige saker være enda mer bevisst den belastningen det er å bli utsatt for tung mediedekning gjennom flere uker.

Krevende

Jeg er stolt av VGs dekning. Journalistene hadde en krevende oppgave. Jeg mener de løste den svært godt. De belyste ukultur, systemsvikt, overtramp og maktspill som åpenbart har rammet mange mennesker. Jeg er overbevist om at Metoo-dekningen vil gjøre arbeidslivet og politikken bedre.

Selv om jeg overordnet mener vårt journalistiske arbeid var grundig, og at redaksjonen tilnærmet seg en vanskelig problemstilling med høy grad av presseetisk bevissthet, er det viktig at vi lytter til kritikerne - spesielt tilbakemeldingene fra varslere.

VG var blant redaksjonene som fikk kritikk fra tre av Ap-kvinner som hadde meldt fra om seksuell trakassering. I en kronikk i Aftenposten skrev de blant annet:

«Medietrykket utgjorde en tung ekstrabelastning i en periode som allerede var svært krevende.»

Les hele kronikken her

Ikke alt i denne kronikken gjelder VG, men det er hevet over enhver tvil at minst én av varslerne opplevde VG som for pågående. Våre forsøk på å oppnå kontakt gjorde en tung tid enda tyngre. Selv om vi med hånden på hjertet kan si at intensjonene var gode, er det grunn til å beklage. Og vi beklager ikke at varslerne opplevde oss som for pågående. Vi beklager at vi var for pågående.
Metoo-dekningen var voldsom både i tempo, intensitet og omfang. VGs journalister har erfaring i å dekke politisk splid og skandaler. Men aldri før har vi hatt et sakskompleks med så mange anonyme varslere og kilder. Det var alt annet enn enkelt. Overordnet mener jeg VG bestod testen, men vi gjorde også mindre gode vurderinger. Dem skal vi lære av. Og vi lytter til erfaringene til dem som stod i stormen.

Var vi tøffe nok?

Når mediene debatterer dekningen av store saker, er det som regel de publiserte artiklene som trekkes frem. Etter mitt syn er det minst like viktig å stille spørsmål om det vi ikke skrev. Overså vi viktige problemstillinger? Var vi tøffe nok? I strømmen av Metoo-saker mener jeg VGs redaksjon ikke maktet å løfte alle steinene vi burde. Det var åpenbart saker som ikke fikk den oppmerksomheten de fortjente. Blant annet burde vi stilt flere kritiske spørsmål rundt håndteringen av varsler i Fremskrittspartiet. Her gjorde andre redaksjoner en bedre jobb.

Metoo er beskrevet som et veiskille. Jeg vet ikke om det er riktig. I alle fall er jeg overbevist om at vi også i de kommende årene vil skrive om nye tilfeller seksuell trakassering i politikken, næringslivet og avisredaksjoner. Da skal VG være godt rustet.

Kritisk og undersøkende

Så til selvskrytet. Vårt redaksjonelle regnskap er til for VGs lesere. Det inneholder ikke bare faktainformasjon du forhåpentligvis finner interessant, men også lenker til reportasjene vi er mest stolte av, lister over priser vi har vunnet, og presentasjoner av noen av landets flinkeste journalister. I 2017 ble VG kåret til Årets avis. Vi vant også Skup-prisen. Det er vi spesielt stolte av. De to siste årene har VG satset tungt på kritisk og undersøkende journalistikk. Vi er glade for at det gir resultater, ikke bare i form av priser, men i viktige avsløringer.

Jeg håper du finner regnskapet nyttig. Om det er noe du savner eller du har meninger om journalistikken, setter vi pris på om du bruker kommentarfeltet. Takk for at du leser VG.

Her finner du redaksjonelt regnskap.

VG-journalistene Mona Grivi Norman og Synnøve Åsebø vant SKUP-prisen i 2017 for prosjektet tvangsloggene. I tillegg vant VG tre av fem SKUP-diplomer. 

(Foto: Tore Kristiansen, VG)

Legg til i min rapport