Trønder-Avisa

2017 ble det mest krevende året i Trønder-Avisas nyere historie, med betydelig fall i annonseinntektene. Dette preget mye av stemningen i mediehuset – og først på tampen av året så vi tegn til bedring i inntektssituasjonen. Som en følge av at inntektene falt mer enn budsjettert vedtok styret i avisa i desember å legge ned kundesenteret med virkning fra første kvartal 2018. Flere ansatte ble sagt opp i forbindelse med dette. Samtidig tok vi i første halvår avskjed med seks kolleger i redaksjonen som hadde takket ja til gavepensjoner/sluttpakker i forbindelse med «Prosjekt 2020», som ble vedtatt høsten 2016.

Fakta
Samlet opplag - Les mer 17758
Ikon
Utgiversted Steinkjer
Bilde av redaktør
Ansvarlig redaktør John Arne Moen (52)
Kommer ut Mandag til lørdag
Daglige lesere totalt
Daglige lesere totalt
60000
Daglige brukere på mobil
Daglige brukere på mobil
20600
Daglige brukere på nett
Daglige brukere på mobil
28700
Fordeling lesere
Antall sider produsert 12682
Redaksjonelle årsverk 34
Fordeling stoff/annonser
Antall lederartikler 345
Antall kommentarer 120
Antall innlegg på nett 2528
Refuserte innlegg på nett 432
Antall leserinnlegg 2670

Stoffutvekslingsavtale

Trønder-Avisa og Namdalsavisa ble på vårparten enig om å inngå en stoffutvekslingsavtale, som gir desk og nyhetsledelse i de to mediehus tilgang til hverandre kataloger. For dette er det etablert en kompensasjonsordning som gir journalistene i begge mediehus en fast årlig godtgjørelse. Ordningen har fungert bedre enn man på forhånd antok og er blitt en viktig del av et samarbeid som ikke bare gjør hverdagen lettere for redaksjonene, men som også bidrar til at leserne av de to mediehusenes papir- og nettutgaver får langt mer igjen for abonnementspengene enn tidligere. Det er vår overbevisning at ordningen har styrket både Trønder-Avisa og Namdalsavisa i de respektive kjerneområder.

Legg til i min rapport

Avisens samfunnsrolle

Selv om året ble preget av nedbemanning og inntektsnedgang, har redaksjonen løftet seg både gjennom særskilte satsninger og den jevne produksjonen. Valgkvelden 11. september gjennomførte vi sammen med Namdalsavisa en fem timer lang direktesendt fjernsynssending som ble sendt lineært til potensielt flere hundre tusen seere gjennom Trønder-TV på kabel, og som nettsending på Trønder-Avisa og Namdalsavisa. Sendingen ble ledet av Namdalsavisas sjefredaktør Kim Riseth som programleder og over 10 medarbeidere fra de to mediehusene som aktører bak kameraene. Sendingen gikk fra kantina i «T-A-huset» med over 100 gjester til stede. Et flertall av partiene hadde lagt sine valgvaker til lokalet, noe som bidro til svært stor stemning under sendingen. De to tidligere toppolitikerne Bjarne Håkon Hanssen og Eli Arnstad deltok som ekspertkommentatorer gjennom hele sendingen. I alt var 30 av 36 av redaksjonens medarbeidere i arbeid valgkvelden – og leverte alt fra fjernsyn til kontinuerlig dekning av valget på nett til 18 valgsider i papiravisa tirsdag 12. september.

Det er uten tvil den jevne dekningen fra dag til dag som avgjør om vi oppleves relevant for leserne – og som er bestemmende for hvor mange som er villig til å betale for journalistikken vi leverer. Da vi fikk et drap midt i Steinkjer sentrum tidlig på året rykket vi ut til det som i utgangspunktet var melding om «mange blålys» i et sentralt boligfelt, og som førte til at våre to første medarbeidere på stedet havnet midt oppe i en kaotisk situasjon hvor det viste seg at en psykotisk mann hadde drept sin far med stein i oppgangen. Det er en krevende balansegang å dekke en slik hendelse når man for leserne oppleves som lokalavis – og både gjerningsperson og offer er godt kjent av mange. Hvor nært skal man gå? Hva kan – eller må – man dekke? Hvilke bilder kan publiseres? Vi tok det som et tegn på at vi hadde truffet ganske godt i et svært vanskelig farvann da familien inviterte journalistene som hadde jobbet med saken til begravelsen, slik at «de skulle få anledning til å være med på en verdig avslutning av en vanskelig situasjon». Noe tilsvarende har vi aldri opplevd tidligere.

Til tross for at det er den løpende dekning som over tid avgjør hvorvidt vi oppleves relevant for leserne, oppleves det likevel som viktig å makte å sette dagsorden gjennom tyngre rigg – noe vi maktet også i 2017

Har kan vi trekke fram følgende saker:

I serien om «De umulige sakene» rettet vi søkelyset mot private velferdsaktører som overtar de aller vanskeligste brukerne – som selv større kommuner ikke makter å lage et forsvarlig tilbud til. De er blant samfunnets svakeste og mest krevende, de blir gitt opp av kommunene som har ansvaret for omsorgstilbudet deres, og de blir bosatt i institusjonslignende senter - eid av private som har tjent seg søkkrike på å utføre tjenester for det offentlige.  Hvem er disse menneskene, hvorfor klarer ikke kommunene å ta vare på dem selv, og hvordan er omsorg av personer med adferdsvansker på kort tid blitt big business? Gjennom denne artikkelserien avslørte vi flere hull og gråsoner i et offentlig-privat samarbeid, ved å se nærmere på en brukergruppe som omtrent ikke er omtalt i norske medier tidligere. 

I artikkelserien som i ettertid fikk navnet «Kineserne kommer» gikk vi inn i en svært tung materie – som i utgangspunktet handlet om anbud for bygging av ei bru over inder del av Trondheimsfjorden, den såkalte Beitstadsundbrua. Det startet med at et kinesisk selskap innga laveste anbud – og at politisk ledelse i Nord-Trøndelag fylkeskommune forsøkte å omgå selskapet fordi det ikke ble omfattet av anbudsregimet som defineres av EØS-avtalen. Dette førte til betydelig støy som endte med at selskapet til slutt fikk anbudet. Under veis avdekket vi gjennom systematisk arbeid hvordan norske myndigheter over tid har invitert statseide kinesiske selskaper til Norge for å forberede dem best mulig til å delta i offentlige anbudsprosesser. Saken fikk stor nasjonal oppmerksomhet og artikkelserien ble i flere omganger omtalt fra Stortingets talerstol. Journalistene bak fikk også «Hederlig omtale» for serien under Hell-konferansen på nyåret 2018.

Senhøsten 2017 fanget fotograf Marius Langfjord opp en oppdatering på Facebook, fra ei mor i Levanger som nettopp hadde født et barn som var dødt. Det var noe med oppdateringen som gjorde at Langfjord, som så vidt kjente en av foreldrene fra tidligere, tok kontakt. Dette førte til et nært samarbeid som endte i fotodokumentaren «Sov godt, lille engel» - hvor fotografen, assistert av redaktør Gunn Magni Galaaen som skrev teksten, skildret hvordan det er å miste et barn. Vi fulgte familien gjennom samtaler med presten, minnestund i sykehuskapellet og til slutt begravelsen. 

Legg til i min rapport

Redaktørens bekymring

Vi mister noe av bredden når vi tvinges til å prioritere hardere. I utgangspunktet kan dette oppleves positivt – ved at vi «spisser produktet» mer enn tidligere, men over tid er det grunn til å frykte at vi som samfunnsaktør oppleves mindre relevant når de mindre viktige nyhetene blir sjeldnere å se i spaltene og på nett. I den andre enden av skalaen er det en åpenbar fare for at vi ikke makter å følge ulike maktutøvere tett nok når vi blir færre journalister som skal fylle flere flater. For vår del merkes det også at samlingen av Trøndelag har skapt større fysisk – og på mange måter mental – avstand mellom oss som redaksjon og de politiske maktorganene på regionalt nivå. Vi ser noe tilsvarende som en følge av politireformen – tidligere var avstanden såpass kort at vi fra vinduet på desken så politihuset, og vi var på fornavn med de viktigste aktørene – fra politimester til ledere på operasjonssentralen til påtaleansvarlige og etterforskningsledere. Nå er de fleste funksjoner flyttet til Trondheim, 120 kilometer lenger sør, og det er i betydelig grad ansatte fra gamle Sør-Trøndelag politidistrikt som innehar ulike lederposisjoner – som Trønder-Avisas medarbeidere kun i liten grad har hatt befatning med. 

Legg til i min rapport

Priser

Trønder-Avisa har i mange år kåret «Årets nordtrønder». I forbindelse med at de to fylkene ble slått sammen ved årsskiftet, inviterte vi leserne til først å nominere og deretter stemme fram «Tidenes nordtrønder». Det ble også nedsatt en jury som skulle gi sin vurdering – og denne veide 50 prosent i den endelige avgjørelsen. Juryen besto av historieprofessor Hilde Gunn Slottemo ved Nord universitet, fungerende fylkesmann Gerd Janne Kristoffersen i Nord-Trøndelag og sjefredaktør John Arne Moen. Den som fikk flest nominasjoner var Fredrikke Marie Qvam, kvinnesaksforkjemper og pionér i kampen for kvinnelig stemmerett i Norge. Qvam fikk uten sammenligning også flest stemmer fra leserne og ble derfor kåret til «Tidenes nordtrønder» 27. desember.

Priser til Trønder-Avisa

 

2. pris Årets bilde i Norge - klasse Nyhet Norge - Johan Arnt Nesgård

2. pris Årets bilde i Norge - klasse Dagligliv i Norge - Johan Arnt Nesgård

I Polarisprisene fikk vi tre hederlig omtale - Stian Manka og Marius Langfjord for 22. juli-bilaget og Johan Arnt Nesgård for to bilder.

Trønder-Avisa mottok SNDS - SOCIETY FOR NEWS DESIGN SCANDINAVIA: Bronse for cover Juleøl-engel.

Legg til i min rapport

Journalistfaglig utvikling

Selv om økonomien er blitt strammere, har vi så langt mulig forsøkt å skjerme kompetansebudsjettet. Medarbeidere har derfor deltatt på kurs både regionalt og nasjonalt gjennom året, og et større antall av redaksjonens medarbeidere deltok som vanlig på Hell-konferansen i starten av februar. Den daglige evaluering i journalistikken er i hovedsak lagt til morgenmøtet, ledet av nyhetssjefen, foruten at utgavesjefene sender ut en rapport om «dagsproduksjonen» etter at papiravisa r sendt i trykken på kvelden.

Legg til i min rapport

Digital utvikling

2017 ble nok et år preget av endringer på det digitale feltet. Den viktigste var kanskje byttet av digital infrastruktur, hvor vi i midten av november gikk over til Polaris Medias Yggdrasil-rigg. Nytt digitalt design og noen nye funksjoner var godt synlig for våre lesere, og mye av deskingen vi hadde lært gjennom årene med det forrige designet måtte læres på nytt. Mest synlig er kanskje mobildesignet, hvor vi presenterer en mer moderne og lettlest side for våre lesere enn før omleggingen.

Samtidig med overgangen til Yggdrasil byttet vi også debattsystem, fra Disqus til Facebook. På Facebook-systemet må debattantene logge inn med sin egen Facebook-profil, og debatterer dermed under fullt navn. Det interessante i denne sammenheng er at antall kommentarer har gått ned med cirka 5 prosent, mens antall kommentarer som må fjernes har sunket dramatisk. Nedgangen her er over 70 prosent – fra å i gjennomsnitt moderere bort over 1,3 kommentarer pr. dag er vi etter byttet nede i å moderere bort én kommentar cirka hver tredje dag. Samtidig har vi inntrykk av at antall debattanter har steget, og nye stemmer tar ordet i kommentarfeltet.

Da vi gikk inn i året hadde vi som mål å ha 50 prosent av sakene på t-a.no forbeholdt våre abonnenter. Gjennom året har målet økt, og ved utgangen er målet å ligge på 75 prosent. En god del saker går digitalt først, slik at de publiseres digitalt før de havner i papiravisa dagen etter. Vi har også eksperimentert mer med hvordan vi deler saker i sosiale medier, og bevisstheten rundt å få abonnentene til å faktisk bruke sin digitale tilgang har økt. Antall rene digitale abonnenter er så godt som doblet i løpet av 2017.
Arbeidet med digital utvikling, prøving og feiling fortsetter inn i 2018 – for det er ingenting som tyder på at det digitale blir mindre viktig i tiden som kommer.

Legg til i min rapport

Etikk

Trønder-Avisa ble i mars varslet om at Rune Olsø ville klage avisa inn for PFU i forbindelse med en lederartikkel som omhandlet Adresseavisens dekning av en reguleringssak i Trondheim, hvor Rune Olsø var innblandet. Vi fikk også tilsendt den ferdigskrevne klagen til gjennomlesning. Det virker imidlertid ikke som klagen ble sendt – Trønder-Avisa har iallfall ikke hørt noe mer i sakens anledning.

 

John Arne Moen

Ansvarlig redaktør

Trønder-Avisa

 
Legg til i min rapport