Romsdals Budstikke

Romsdals Budstikke har i 2017 gjort et kraftig taktskifte når det gjelder å ta seg betalt for det redaksjonelle stoffet. Vi har øket pluss-prosenten på nettfronten fra ca 20 til 40-50 prosent. Samtidig har vi innført vesentlig tidligere deadline for papiravisa. Dette har medført at vi for alvor har tatt konsekvensen av «digitalt først». Redaksjonelt har vi fortsatt satsingen på større, egenproduserte saker. Vi har også prioritert å holde trykket oppe på debattstoffet både på nett og i papiravis.

 









Fakta
Samlet opplag - Les mer 15154
Ikon
Utgiversted Molde
Ansvarlig redaktør Øyvind Brunvoll (58) (konst.) (Ole Bjørner Loe Welde i permisjon)
Kommer ut Mandag til lørdag
Daglige lesere totalt
Daglige lesere totalt
43300
Daglige brukere på mobil
Daglige brukere på mobil
17700
Daglige brukere på nett
Daglige brukere på mobil
24400
Fordeling lesere
Antall sider produsert 10572
Redaksjonelle årsverk 22
Fordeling stoff/annonser
Antall lederartikler 302
Antall kommentarer 100
Antall innlegg på nett 400
Antall leserinnlegg 1600

Mål og prioriteringer

Romsdals Budstikke skal gjennom sine ulike kanaler være det naturlige stedet for nyheter, reportasjer, kommentarer og debatt for alle som har tilhørighet til Molde og Romsdal-regionen. Gjennom troverdighet, samfunnsansvar og integritet skal vi vise leserne forskjellen på redigerte medier og mer eller mindre troverdige «nyhetsformidlere» i sosiale medier.

Målet for 2017 har vært å øke den digitale satsingen og ta betalt for det redaksjonelle stoffet. Gjennom dette arbeidet har vi hatt som mål å øke det totale opplaget for første gang siden 1999.

Gjennom kraftig framskyving av deadline for papiravisa har stadig flere (nesten alle) saker fått digital publisering før trykkstart.

Vi har fortsatt å ha en klar papirsatsing inn mot helga dit vi også har styrt mange av de største redaksjonelle prosjektene. Vi har våget å satse hardt på noen store reportasjer av høy journalistisk kvalitet.

Digitalt har vi også satt fart på livestreaming på nett – først og fremst på fotball. Vi har også lagt vekt på analyseresultater for å forbedre presentasjonen på nett og differensiere mer mellom papirpresentasjon og nettpresentasjon.

Legg til i min rapport

Avisens samfunnsrolle

Det har vært en rekke saker gjennom 2017 som Romsdals Budstikke har fått anledning til å vise at vi tar oppgaven med samfunnsansvar på alvor. I flere saker har vi satt dagsorden og ikke minst vært plattformen for lokal debatt.

Romsdals Budstikke skal være talerør for distriktet vårt, men vi skal også evne å se på det som skjer lokalt med et kritisk blikk. Vi har gjennom redaksjonsmøter i 2017 prøvd å være mer aktive med tanke på å slippe til motstemmene. Det er ikke alltid like populært blant alle lesere. Det er et evig dilemma å se det store bildet, når du vet at det kan gå ut over det lokale ønskebildet i speilet.

Under valgkampen i 2017 la mediehuset spesielt til rette for debatt og bidrag fra lesere og politiske aktører. Dette ble spesielt gjort gjennom en satsing på debattstoffet på papir (utvidet sidetall) og digitalt (høyere prioritet og oppfølging). I samarbeid med lokale arrangører ble det gjennomført politiske debatter i tre av de største kommunene i Romsdal. Ansvarlig redaktør var debattleder under disse valgarrangementene.

Lokal politikk er viktig for Romsdals Budstikke. I mars 2017 sluttet en medarbeider som gjennom flere tiår har hatt ansvar for å følge opp tre øykommuner. I samband med dette ble det gjennomført dialogmøter med politikerne i alle de tre kommunene. Under møtet ble det gitt en orientering om mediehusets strategi, digitalutviklingen og utvikling av kommunejournalistikken.

I flere av de store sakene som preget 2017 var det sterke krefter med ulike meninger. Vi har merket en mye tøffere tone i den lokale debatten enn tidligere. Vi ser oftere at man tillegger motparten meninger og intensjoner, og redaksjonen blir ofte beskyldt for å ta parti med den andre parten. Vårt mål er hele tiden at denne debatten skal skje i modererte former i våre kanaler og at denne skal framstå som bedre enn den uredigerte skittkastingen som finnes i flere fora i sosiale medier.

Her er noen eksempler på saker som preget nyhetsbildet lokalt i 2017:

Møreaksen vs. Romsdalsaksen

Den nye vegen mellom Ålesund og Molde over Møreaksen er vedtatt i Stortinget, men i 2017 ville sterke krefter i distriktet ta omkamp på den valgte traseen. De vil ta bort fastlandsforbindelsen for to øysamfunn og legge europavegen utenom Molde. Temperaturen har vært høy i begge leirer, og det har vært en amper debatt i vår debattseksjon Nordvestdebatt. Samferdselsdebatten har også bestått av ny innfartsveg til Molde og en bypakke som vil utløse flere bomstasjoner i byen.

Les: Avviser å utrede Romsdalsaksen

Bitter fogderistrid gikk mot en slags slutt

De siste åra har vært preget av en følelsesmessig sterk kamp mellom nabobyene Molde og Kristiansund om hvem som skulle få det nye fellessjukehuset som skal erstatte byenes nåværende sjukehus. I 2017 ble lokaliseringsstriden endelig avgjort i lagmannsretten, og dette er en sak som har krevd store journalistiske ressurser i lang tid. Striden har skapt dype sår i forholdet mellom de to byene.

Les: Helse Midt-Norge frifunnet

10 kommuner blir til 7

Kommunereformen var med på å prege nyhetsbildet dette året. Kommunene Eide og Fræna bestemte seg for å gå sammen, og Molde vokser når Nesset og Midsund blir en del av bykommunen. Det har ikke skjedd uten kamp rundt om i de ulike bygdene. Samtidig er det flere bygdesamfunn som vil løsrive seg fra sine nåværende kommuner. Alle disse sakene kommer med mange sterke følelser, og vi har dekket folkemøter og planleggingsmøter for de nye kommunene. Kommunereformen har også medført stor aktivitet med leserinnlegg.

Les: – En historisk dag

Skal vi ta imot farlig avfall? 

Den store miljøsaken i 2017 var planene om å deponere store mengder farlig avfall i de nedlagte gruvene på Raudsand. Planene kan skape mange etterlengtede arbeidsplasser, men mange frykter miljøkonsekvensene – blant annet for fjorden der andre deler av næringslivet driver med fiskeoppdrett. Denne saken er ikke avsluttet.

Leserinnlegg: – Hvorfor er vi villige til å ta en så enorm risiko?

Ansiktsløfting for Molde

Molde feiret 275-årsdag i 2017 og vedtok å bruke de neste to åra til å pynte fasaden og skape nye møteplasser i bysentrum. Dette har skapt atskillig engasjement, og i våre spalter har folk kommet med spenstige forslag til hvordan byens sentrum skal utvikles.

Les: Snudde om Torget

Varsling – og #MeToo

På tampen av 2016 kjørte vi en varslingssak om arbeidsmiljøet på det store gassanlegget på Nyhamna. Dette førte blant annet til at varsleren fikk Zola-prisen. Mot slutten av 2017 kom #MeToo-kampanjen der vi også har kjørt flere lokale saker.

Blant annet denne: – De aller fleste mannlige kollegene behandler oss med respekt og likeverd. Det er ukulturen hos noen få vi må komme til livs.

Vi har også viktige samfunnsoppdrag når vi går tett på mennesker. Vi har blant annet kjørt to store satsinger som begge involverer psykisk helse:

Psykisk press blant fotballspillere

 

Det snakkes ikke mye om psykisk helse blant fotballspillere i garderoben. Å leve under et prestasjonspress over lang tid er imidlertid en tøff opplevelse for mange. Vi snakket med de største fotballheltene i Molde, Ole Gunnar Solskjær, Magne Hoseth og Daniel Berg Hestad, som fortalte om ting de aldri hadde snakket om offentlig. Vi snakket også med fagpersoner og med trenerne for de unge talentene som har en fotballkarriere foran seg. I papiravisa kjørte vi dette over 10 sider, mens vi på nett splittet opp i flere saker med ulike vinklinger gjennom tre dager.

Les: Solskjær: – Jeg scoret det avgjørende målet i en Champions League-finale. Likevel hadde jeg dårlig sjøltillit

Les: Berg Hestad: – Det er vanskelig å oppleve at man ikke lykkes i et samfunn hvor vi er opptatt av å framstå som perfekt

Fokus på sjølmord

Tema: Sjølmord. Illustrasjon: Mari Watn

I Norge dør flere av sjølmord enn trafikkulykker. Vi hadde en større reportasje over åtte sider der lokale fagpersoner som prest, kommuneoverlege, helsestasjon for ungdom, psykolog og Foreningen Leve, snakket om temaet.

Les: «Når livet går i svart er det viktig å finne ut hvor smerten ligger og hva som er årsaka til at alt føles håpløst.»

Kommentar: Den viktige åpenheten

Fotballgutta selger mest, men håndballjentene kommer

Vår sportsleder kommenterer ved årets slutt sportsåret i Romsdals Budstikke. Det oppsummerer tydelig at det fortsatt er Moldes fotballhelter som tar det aller meste av sportsressursene. Samtidig er håndballjentenes inntog i eliteserien en storsatsing som også Kjell Inge Røkke har kastet seg inn i. 

Kommentar: «Det hotteste er og blir mannfolk som spiller fotball, men 2017 ble på mange måter damenes år i romsdalsidretten.»

Vi ser at sportsdekningen har endret seg fra tradisjonelle referat til mer livesendinger og kommentarer.

Store festivaler – og noen som gikk skeis

På kulturfronten er det de mange festivalene som dominerer bildet. De store er fortsatt størst: Moldejazz og RaumaRock. To nye musikkfestivaler fikk større problem. En måtte avlyse før den kom i gang, mens en annen fikk det musikalske overskygget av en narkorazzia.

Les: Alle toppartistene trekker seg fra Skyhøyt

Legg til i min rapport

Mest lest og sett

Legg til i min rapport

Priser og utmerkelser

Romsdals Budstikke delte ut prisen som Årets romsdaling til June Holm. Hun brukte egne vonde erfaringer til å kjempe for kvinners mulighet for å bli trodd i voldtektssaker. Aksjonen «Vi tror deg» fikk bred oppslutning, og June var også med å arrangere #MeToo-markering i Oslo. Kåringen skjedde gjennom en avstemning på Rbnett.

June Holm ble Årets romsdaling og fikk prisen av konstituert ansvarlig redaktør, Øyvind Brunvoll. Foto: Erik Birkeland

June Holm kåret til Årets romsdaling: – Jeg er så glad for at jeg turte å ta kampen

Romsdals Budstikke delte også ut avisas hederspris til svømmeveteranen Øyvind Nyhus som med sine mange NM-titler i svømming og VM-titler i undervannsrugby har dominert i det våte element i flere tiår.

Øyvind Nyhus fikk Romsdals Budstikkes hederspris for sine prestasjoner i bassenget. Foto: Thomas Rasmus Skaug

Les: Øyvind trives best når han får være i vannet

Vår fotoreporter Erik Birkeland vant prisen for beste foto i Møre og Romsdals Journalistlags kåring. Vinnerbildet «Le6ende» viste Daniel Berg Hestad på vei inn til sin testimonialkamp – som den spilleren med flest eliteseriekamper i Norge.

Les: Fikk pressepris for testimonial-bilde

Legg til i min rapport

Fra papir til nett

Opplaget på papiravisa går fortsatt ned i noenlunde samme takt som de siste åra. Samtidig øker tallet på digitale abonnenter i raskere grad, noe som gjør at vi har flere lesere i dag enn året før. Det paradoksale er at de digitale annonseinntektene ikke innfrir, mens vi fortsatt tjener svært gode penger på papiravisa. Dette gjør at vi ikke kan behandle papiravisa dårligere sjøl om vi har en klar «digital først»-strategi. Vi bruker fortsatt store ressurser på å holde høy kvalitet på papiravisa – spesielt inn mot fredag og lørdag.

Vi er i ferd med å få bedre analyseverktøy for å styre satsingen på nettpresentasjon bedre. Her ser vi allerede at det nye analyseteamet i Polaris Media bidrar til å endre måten vi tenker på. Vi bruker også måltall og trafikktall hver dag aktivt for å tydeliggjøre for alle i redaksjonen hvordan vi ligger an i forhold til målene vi har satt oss for å tilfredsstille de betalende abonnentene.

Samtidig ser vi at vi burde ha bedre redigeringsverktøy til å optimalisere arbeidet med mobilutgaven. 2017 var året da folk leste oss mer på mobil enn på desktop. Det har ikke gitt seg utslag i bedre måter å jobbe på.

Nedbemanning – og noen utfordringer

Det har vært rikelig med kaker til ære for journalister som har sluttet de siste åra. Foto: Bjørg Irene Hovde

Redaksjonen i Romsdals Budstikke har vært gjennom tøffe nedskjæringer de siste par åra. Vi har på kort tid mistet mange eldre medarbeidere som satt på mye journalistisk kompetanse. Vi har innfridd kravene i 2020-prosjektet, og dette har gitt gode resultater i regnskapet for 2017. At vi har blitt færre har nok også ført til at vi har blitt strengere i prioriteringene og mer spisset i uttrykket.

Men nedbemanningene har samtidig ført til hard slitasje på dem som er igjen i redaksjonen. Viktigheten av å ivareta medarbeidernes trivsel og helse er større enn noen gang. Vi endrer ikke ambisjonene sjøl om rammevilkårene endres. Vi skal lage en enda bedre papiravis, vi skal ha lange åpningstider på nettredaksjonen, vi skal bli enda bedre på kjøre livesendinger og lage gode kommentarartikler med enda tettere deadline.

En stor utfordring blir å få økonomisk rom for å hente inn ny og moderne journalistisk kompetanse som vi kan bruke videre i kampen mot de uredigerte mediene. Den kampen har vi ikke råd til å tape.

Legg til i min rapport

Journalistfaglig utvikling

Frontredigerer Lasse Tomren på nettdesken i Romsdals Budstikke. Foto: Øyvind Brunvoll

Gjennom bedre analyser av lesing av redaksjonelt stoff har vi særlig de siste månedene fått mer innsikt i hvordan artiklene våre brukes av leserne våre. «Antall klikk», «antall abonnementsalg via artikler» og «lesetid pr artikkel» er noen av kriteriene vi kan bruke for hva vi skal drive med i redaksjonen, og her har vi kjørt jevnlige (et par ganger i uka) rapporter som sendes ut til hele mediehuset. Vi mener dette har løftet spissingen og tilgjengeliggjøringen av de beste journalistiske artiklene. 

Annen evaluering skjer stort sett på morgenmøtet i redaksjonen. 

Når det gjelder formell kompetanseheving har vi ikke vært gode nok i 2017. Vi har vært gjennom en nedbemanningsrunde i redaksjonen og mistet mye spesialkompetanse på viktige områder. Vi har ikke kommet godt nok i gang med å lage en kompetanseplan som ivaretar framtidige behov i redaksjonen. Vi har hatt en grafisk utdannet medarbeider på Start-kurs i journalistikk, men ellers ikke hatt større kursaktivitet.

Etikk

Romsdals Budstikke 22. desember 2017

Romsdals Budstikke har ikke blitt meldt inn til PFU i 2017. Vi har heller ikke videreformidlet såkalte «falske nyheter» - i alle fall ikke som vi vet om. Vi føler heller ikke at vi i særlig grad har vært utsatt for forsøk på å bruke oss med falske nyheter. 

Vi diskuterer ofte kildebruk, og vi er oppmerksomme - men ikke alltid like flinke – på å bruke flere kvinnelige kilder. Vi har også fortsatt et forbedringspotensial på å snakke mer med pensjonister, ungdommer og «vanlige ansatte». Voksne menn i lederstillinger eller politiske roller er fortsatt i overvekt som premissleverandører for vår journalistikk. 

Det går ikke en eneste dag i redaksjonen at det ikke er en eller annen etisk debatt. Mange handler om identifisering i kriminalsaker. Andre debatter kan handle om hvordan vi skal forholde oss til sosiale medier. 

Tre eksempler på etiske problemstillinger i 2017:

Når en fotballkjendis blir siktet for voldtekt

Den vanskeligste saken i 2017 var da en sentral spiller på Molde FKs eliteserielag ble anmeldt og siktet for voldtekt mot en ung kvinne. Dette skulle ha skjedd i en leilighet der også flere andre var til stede. Vi valgte å identifisere den siktede som en eliteseriespiller i Molde. Alternativet var å bruke «toppidrettsutøver». Klubbens adm dir var åpen kilde i saken - og han påpekte at mannen ville fortsette å spille kamper mens han var under etterforskning.

Vi la til grunn at en eliteseriespiller er en offentlig person som mange unge ser opp til. De er med på holdningsskapende kampanjer og flagger gode verdier. Vi valgte ikke å gå så langt som å identifisere spilleren med navn – dette til tross for at mistanken også ville ranmme flere av den siktedes lagkamerater. Saken ble raskt fanget opp av andre medier som valgte samme identifisering som oss.

Les: Spiller siktet for voldtekt

Stoffutveksling til glede og besvær

Stoffutveksling gir også en del etiske problemstillinger. I 2017 gikk flere aviser på Nordvestlandet sammen om å dele stoff ved at vi hentet fra nettsidene til hverandre. Saker laget utenfor vår egen redaksjon krever at vi må ha en kritisk gjennomgang av sakene for å sjekke at det etiske grunnarbeidet er på plass. Det har vært eksempler der vi har sett at tilsvarsaker ikke har blitt med når vi har brukt andres artikler, og dette er svært uheldig. Mediehusene har ikke vært flinke nok til å varsle hverandre når det har vært oppfølgingssaker der tilsvarsretten er bedre ivaretatt eller retting av direkte feil i den opprinnelige artikkelen.

Lege dummet seg ut på Facebook - fikk ikke lederstilling

Sosiale medier er en annen kilde til etiske gråsoner. Publiseringer på Facebook, Twitter eller Instagram er ofte i et grenseland mellom det private og det offentlige.

Vi ble kjent med at helsepersonell hadde reagert på upassende Facebook-poster fra en lege som var innstilt til en ledende stilling i helseforetaket. I innlegget latterliggjorde han blant annet dem som først startet opp med #metoo-varslingene.

Da vi ble kjent med Facebook-postene, hadde vi nettopp hatt en artikkel der unge kvinnelige leger gikk ut med støtte til #MeToo-kampanjen.

Da Romsdals Budstikke kontaktet helseforetaket, ble det straks hektisk møtevirksomhet. Postene ble slettet fra Facebook, og det endte med at legen trekte sin søknad til stillingen. Han ønsket ikke å gi kommentarer til Romsdals Budstikke. HR-direktøren bekreftet at de hadde blitt oppmerksomme på «forhold som gjorde at ansettelsessaka fikk et nytt fokus».

Vi valgte å ikke publisere postene han hadde lagt ut, men beskrev noe av innholdet. Vi valgte heller ikke å publisere navnet på legen. Hadde mannen opprettholdt søknaden og fått stillingen, ville vi gjort en annen vurdering rundt dette.

Les: Fikk lederjobb i helseforetaket – trakk seg etter reaksjoner på #metoo-uttalelser

 

Øyvind Brunvoll

Ansvarlig redaktør (konst)

Romsdals Budstikke AS

Legg til i min rapport