Harstad Tidende

Harstad TidendeHarstad Tidende er den viktigste leverandøren av nyheter og informasjon i harstadregionen – og den sentrale arenaen for diskusjon og ordskifte. Harstad Tidende skal gi leserne relevant informasjon, inspirasjon og irritasjon, og på den måten være den institusjonen som gir befolkningen identitet. Man skal ikke føle seg som et fullverdig medlem av lokalsamfunnet uten å lese Harstad Tidende.Harstad Tidende: En kritisk medspiller!

Fakta
Samlet opplag - Les mer 8862
Ikon
Utgiversted Harstad
Bilde av redaktør
Ansvarlig redaktør Kjell Rune Henriksen (47)
Kommer ut Mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag, lørdag
Daglige lesere totalt
Daglige lesere totalt
27300
Daglige brukere på mobil
Daglige brukere på mobil
9900
Daglige brukere på nett
Daglige brukere på mobil
13700
Fordeling lesere
Antall sider produsert 9760
Redaksjonelle årsverk 13
Fordeling stoff/annonser
Antall lederartikler 305
Antall kommentarer 50
Antall innlegg på nett 730
Refuserte innlegg på nett 25
Antall leserinnlegg 1525

Harstad Tidende 2017

Harstad Tidende kan se tilbake på 2017 som et godt år. I mediehusets 130. år kunne vi kvittere ut et år som økonomisk sett ble veldig bra. Drøye millionen bedre enn budsjett må vi si oss svært godt fornøyd med, ikke minst tatt i betraktning at vi i en mellomperiode slet relativt tung inntektsmessig. En god sluttspurt og målrettet satsing med nye prosjekter, ga imidlertid god uttelling.

Opplagesmessig noterer vi oss en nedgang på 70. Sett i lys av de siste års kraftige nedgang, er dette en positiv utvikling som må ses på som et bevis på at trenden er i ferd med å snu. Inngangen på 2018 bekrefter dette. 

Pluss

2017 ble året da vi for alvor satte fokus på Pluss og brukerinntekter. Allerede i 2016 satte vi et offenstivt mål om en Pluss-grad på 50 prosent. Denne er videreført i 2017, og noen dager har vi også vært oppe i 70 prosent. Vi har i dag et mål om 50.000 Pluss-visninger på ukebasis, og dette er et mål vi stort sett klarer å nå. Det betyr at vi i nær fremtid må justere målet. Vi ser imidlertid at andelen brukere har stått i ro i lang tid, (ca. 45 prosent av registrerte brukere på ukebasis) så her må vi foreta oss noe. Målet er 50 prosent på relativt kort sikt. 

Digital trafikk

Det er imidlertid ikke til å legge skjul på at graden av plussing påvirker det vi omtaler som "gratistrafikken". Denne er gått betydelig ned, hvilket også har sammenheng med at autorefresh på pc og desktop ble slått av. Vårt nedjusterte mål i dag er 80.000 sidevisninger i døgnet, hvilket også er en utfordring å nå på dager hvor vi legger gode saker bak "betalingsmur". Å "balansere" Pluss-trafikken mot gratistrafikken er med andre ord en komplisert øvelse, da det ene naturligvis påvirker det andre. Utfordrende er det også å få våre abbonenter til å forstå at et abbonnement på Harstad Tidende også har en digital dimensjon. I altfor stor grad bedømmes og måles vi på papiravisen. Det er en utfordring som vi har eierskapet til, og som vi for alvor må ta tak i. Vi må på en bedre og tydeligere måte kommunisere ut til våre lesere at de ferske nyhetene får de først på nett.  

I likhet med andre mediehus har vi en digital vekst på mobil, mens classic viser til en liten nedgang. Det skal også nevnes at vi er blant mediehusene i Polaris som har mest nedlasting av eavis.

Redaksjonell satsing

Sett fra et redaksjonelt ståsted er det hyggelig å kunne konstatere at vi i 2017 har holdt et godt redaksjonelt nivå - i alle kanaler. Vi har "Første og fremst" som vårt slagord, og i all beskjedenhet er vi først ute med de aller fleste nyhetene. Sånn skal det jo også være.

Undertegnede har i det 130. året kjørt et prosjekt kalt 130 år - 130 historier, der jeg gjør videointervju med 130 personer. Dette er et feelgood-prosjekt som er blitt godt tatt imot. I skrivende stund har vi publisert 80 intervjuer med et visningstall på 1.500 i gjennomsnitt. Dette anser vi som veldig bra. I tillegg til å være god underholdning, har dette gitt oss mye trening i videoproduksjon som også innebærer flerkameraproduksjon. 

Her kan du se et eksempel

I og med at papirproduktet fremdeles står så sterkt blant våre lesere, har vi også oppgradert produktet med en magasindel på samme rygg hver tredje uke. Magasinet Puls belyser dags- og sesongaktuelle tema over ca. 20 sider. Artiklene publiseres også på nett, naturligvis forbeholdt våre abonnenter.

2017 ble også året vi satset mye på eventer. Blant annet kjørte vi en lederkonferanse som fikk en god mottakelse. 

Vi har også vært bevisst vårt samfunnsansvar i forhold til utviklingen av Harstad sentrum. Et sentrum som har fått merke etablering av kjøpesenter utenfor sentrumskjernen, samt innføring av bomring rundt Harstad. Harstad Tidende har satt dagsorden med vår dekning, samt kommentarer og lederartikler. I desember tok vi også tak og laget et event i sentrum. Dette med en to timer lang direktesending på ht.no som ramme. Dette ble intet mindre enn en stor suksess, og sjelden har vi fått så gode tilbakemeldinger på vårt samfunnsengasjement. Dette gjør vi nå til en årlig happening. I tillegg kommer vi i inneværende år til å arrangere en sommerfest etter samme mal, bare noe større. Blant annet skal vi arranger en bykamp mellom fire byer i vår region.

Regionperspektivet

Harstad Tidende kommer ut i en spennende region hvor det skjer mye. Ikke minst er det stor spenning og forventninger knyttet til Evenes militære flyplass, som blir en fremskutt kampflybase til hovedbasen på Ørlandet. I tillegg er det store samferdselsprosjekter på gang. Harstad Tidende skal være ledende på disse nyhetene, og derfor ansatte vi  2017 en journalist som skal ha hålogalandsregionen som fokusområde. Vi snakker da primært om samferdsel, næring, politikk og forsvar. 

2018

For å se litt inn i året vi nettopp har tatt i bruk, kommer vi til å skyte fart når det gjelder levende bilder. Vi har øremerket to stillinger til dette, og vi har en rekke prosjekter på gang. Mer om det i neste årsrapport.

Kjell Rune Henriksen, sjefredaktør

 

 

Legg til i min rapport

Samfunnsrollen, makt og innflytelse

Harstad Tidende følger opp samfunnsoppdraget og setter dagsorden. Her er to eksempler.

Veipakke Harstad, en storstilt veiutbygging til 1,2 mrd. kroner, her satt sitt preg på våre mediekanaler over lang tid. Debatten har vært polarisert, og vår rolle har naturligvis vært å tilføre faktabasert informasjon. Denne saken viser imidlertid med all tydelighet hvordan medienes rolle som budbringer angripes fra alle hold. Vi er blitt beskyldt for å være for og imot, alt etter hvilken rolle kritikerne selv spiller.

Debatten ble naturlig nok ytterligere opphetet etter at det høsten 2016 ble gjort kjent at veipakken sprakk med nærmere én milliard kroner. Dette med den naturlige konsekvens at brukerbetalingen må økes.

Harstad Tidende har fulgt saken tett i alle kanaler, og med streaming av folkemøter, videoproduksjon, "meningsmålinger" på nett og et utall antall papirsider, har vi tegnet et balansert bilde av det som har vært årets største sak i vårt nedslagsfelt.

I likhet med mange andre byer, har Harstad en betydelig utfordring i sentrumskjernen. Kjøpesenter-utbygging og bomring har ført til utflytting fra sentrum, og det hersker en fem på tolv-stemning blant dem som er igjen. Harstad Tidende har på redaksjonell plass og på kommentar- og lederplass satt dagsorden. Som nevnt tidligere i rapporten har vi også tatt samfunnsansvar gjennom å arrangere eventer i sentrum.

Legg til i min rapport

Etikk

Journalstikken i mediehuset Harstad Tidende skal ha solid forankring i presseetikken. Det er også årsaken til at vi i de senere år kan vise til en pen statistikk når det kommer til klager og fellelser. I 2016 ble vi klaget inn to ganger, hvorav den ene endte med fellelse (se rapporten for 2016).

I 2017 ble vi klaget inn til Pressens Faglige Utvalg ved ett tilfelle. Dette gikk på utilbørlig oppførsel i kommentarfeltet på vår Facebook-side i forbindelse med en ulykke. Klager mente også at vi i omtale av ulykken gikk for langt i forhold til identifisering, samt at vi publiserte nyheten før vedkommende, som var nær pårørende, var varslet av andre. Saken ble imidlertid løst i minnelighet, ved at jeg som sjefredaktør inviterte klager til en kopp kaffe og en oppklarende prat. 

Jeg vil anta at vi hadde blitt felt på FB-kommentarene, og for oss var dette en øyeåpner som førte til at vi la om praksis i denne type saker. Vi er blitt langt mer restriktiv når det gjelder FB-publiseringer, og i en lederartikkel forklarte jeg også hvorfor. Dette ble for øvrig positivt mottatt av våre lesere. Selvsagt har dette også ført til at vi har et langt mer våkent blikk på det vi poster på Facebook. At folk ikke kan oppføre seg i sosiale medier, er dessverre et faktum vi i seriøse medier må ta til etterretning. 

At vi i 2017 ble klaget inn kun én gang, betyr ikke at vår journalistikk har vært "defensiv". Tvert imot har vi i flere tilfeller vært tøff og utfordrende, og vi har ved flere anledninger blitt truet med PFU. Vår argumentasjon og fokus på Vær Varsom-plakaten har imidlertid resultert i at klagen har uteblitt.     

 

Legg til i min rapport

Svar på spørsmål fra stiftelsen

Hvordan går utviklingen fra papir til nett? I hvor stor grad går det ut over papiravisa?
Det kommer vel strengt tatt an på øyet som ser. Noen vil hevde det ikke går raskt nok, mens andre mener den har vel stor fart. Sannheten er vel noe midt imellom. Vi har grei fart, og vi har utviklet flere konsepter som inkluderer mye web-tv og streaming. Vi har også tatt «digitalt først» et godt stykke videre, i og med at vi publiserer artiklene i vår Pluss-løsning med en gang de er ferdige. Noen ganger kan det også gå et par dager før de kommer på papir. Totalt opererer vi en Pluss-prosent på mellom 40 og 50.
Det er åpenbart at det går utover papiravisen, men det er nesten så man har lyst til å si at det går for lite utover papiravisen. I 2017 bør vi nok våge å ta dette et skritt videre.

Nedbemanningen, status – utfordringer
Vi nedbemannet redaksjonen med sju årsverk i 2014. Dette utgjorde 30 prosent av staben, og innebar en vesentlig omstilling. På bakgrunn av dette er det ikke aktuelt å nedbemanne redaksjonen i Harstad Tidende slik situasjonen er nå. Med alt som skjer i denne regionen, er det tvert imot et mål å finne midler til en oppbemanning.

Konkurransen fra sosiale medier og annen informasjonsvirksomhet
Vi noterer oss at konkurransen er der, blant annet fra noen aktører som har startet en slags nyhetskanal på Facebook. Foreløpig er imidlertid ikke kvalitet og innhold av en slik karakter at det kan omtales som en seriøs konkurrent. Vi kan ikke se at vi mister lesere som følge av mer aktivitet på sosiale medier, men vi er selvsagt på vakt.

Kommunikasjonen med brukerne. I hvilken grad forklarer man publikum sine journalistiske valg?
Vi er tidvis aktiv på dette området, men vi skal ikke legge skjul på at vi tidvis vegrer oss for å gå med tyngde inn i ulike debatter som går på vårt innhold og våre journalistiske valg. Dette på grunn av frykten for at det skal slå enda mer negativt ut for oss. Her bør vi nok være litt mer offensiv, for vi ser jo at vi har mange som tar oss i forsvar også.

Hva våget vi? Hva publiserte vi av saker som vi visste ikke ville falle i god jord hos vårt publikum?
Her kommer vi ikke utenom vår utgave av 4. februar som i sin helhet (48 sider) var dedikert innvandrere og integrering. Tidspunktet var selvfølgelig perfekt, da det var på den tiden Norge stod overfor den såkalte flyktningkrisen. Denne utgaven hadde til hensikt å være en motvekt til myter og mye uvitenhet knyttet til hva innvandrere får, etc. Vi gjorde også ganske mye undersøkende journalistikk, blant annet ved å gå gjennom domfellelser i en toårsperiode for å se hvordan innvandrere var representert i statistikken.
Vi skjønte at dette ville avstedkomme reaksjoner. Noen sa opp sitt abonnement, og vi ble til og med klaget inn til Pressens Faglige Utvalg for hele utgaven! Selvsagt ble saken avvist på laveste nivå.
Men det skal sies at vi også fikk mye ros for utvist mot – og vi angrer ikke. Tvert imot er vi stolte av det vi gjorde.
Vi kan også trekke frem en sak som vekker følelser i Harstad. En gammel brygge som går under navnet «Gammelbrygga». Vi har drevet mye undersøkende journalistikk som blant annet har avdekket et skittent politisk og byråkratisk spill som i disse dager behandles i kontrollutvalget.
I denne saken er vi blitt beskyldt for kriminalisering, uthenging av politikere etc. Men saken går rett i kjernen av vårt samfunnsoppdrag, og til tross for gjentatte forsøk på å stoppe oss, har vi kjørt på. Det vil vi fortsette med.  

Legg til i min rapport

68,47N - Vi følger Harstads utvikling

Harstad Tidende følger Harstads utvikling tett. I 2014 har avishuset gitt ut to utgaver av magasinet 68,47N.

Årene fremover vil fremstå som noen av de mest ekspansive årene harstadregionen har opplevd. Det investeres milliarder i veier, gang- og sykkelstier, bru, skipsverksteder, tunneler, kjøpesentre, tomter, kontor- og leilighetsbygg.  Øyene nord i kommunen blir nå knyttet sammen og vil bli et mer tilgjengelig bo-, fritids og jobbområde. Det er vedtatt en ny sentrumsplan som skal koordinere og legge premissene for utviklingen sentralt i kystbyen Harstad – som har vokst til å bli Hålogalands viktigste handels- og serviceby. 

Denne utviklingen er noe Harstad Tidende har tatt på alvor. Gjennom to utgaver har vi snakket med innbyggere som vil prege byen – og de som vil preges av den. Med 68,47N skaper Harstad Tidende nye fortellinger om Harstad. 

Her kan du lese om utgavene.

Legg til i min rapport

Harstad Tidendes magasinproduksjon

Harstad Tidende har en rik magasinproduksjon. I 2016 ga mediehuset ut flere redaksjonelle magasiner med ulike nedslagsfelt og tema.

Legg til i min rapport