Sør-Trøndelag

2017 må kunne sies å være et endringens år for avisa Sør-Trøndelag. 1. februar endret vi utgivelsesfrekvens fra fem til tre utgivelser i uka. Samtidig innførte vi pluss på nett, med en publiseringsstrategi om at alt fra papir skal publiseres for våre abonnenter på nett. Dette grepet kunne vi gjennomføre uten nedbemanning, hvilket førte til at vi frigjorde ressurser og tid til å lage bedre og mer journalistikk for våre abonnenter.

Vi lyktes godt med kommunikasjon til både abonnentene og annonsørene i forkant. Vi lyktes også godt med å få abonnentene med på den digitale satsinga. Resultatet ble kort oppsummert ei tykkere og mer attraktiv papiravis, samt at vi kunne tilby abonnentene innholdet vårt på alle plattformer. I løpet av 2017 klarte vi å snu opplagsutviklinga. I perioden februar til årsskiftet økte vi antall digitale abonnenter fra 190 til nærmere 1000, og denne positive utviklinga mener vi å kunne tilskrive frekvensendring og innføring av pluss.

Fakta
Samlet opplag - Les mer 5642
Ikon
Utgiversted Orkanger
Bilde av redaktør
Ansvarlig redaktør Anders Aasegg Morken (51)
Kommer ut Tirsdag, torsdag og lørdag
Daglige lesere totalt
Daglige lesere totalt
21700
Daglige brukere på mobil
Daglige brukere på mobil
5800
Daglige brukere på nett
Daglige brukere på mobil
9600
Fordeling lesere
Antall sider produsert 6316
Redaksjonelle årsverk 11
Fordeling stoff/annonser
Antall lederartikler 152
Antall kommentarer 52
Antall innlegg på nett 900
Refuserte innlegg på nett 50
Antall leserinnlegg 468

Mål og prioriteringer

I 2017 har vi jobbet mye med å bevisstgjøre våre abonnenter på at vi med vår nye plusstrategi publiserer abonnementsinnhold 24/7. 

Ved å redusere antall papirutgivelser fra fem til tre i uka, har vi frigjort betydelige ressurser til å løfte journalistikken, både i volum og attraktivitet. Mens vi med fem utgivelser i stor grad ble tvunget til mye «klipp og lim» for å fylle flater, betød frekvensendringen at vi kom oss ut i mye større grad. Konsekvensen ble flere gode og relevante reportasjer, og ikke minst bedre kildekontakt som satte oss bedre i stand til å sette på dagsorden saker som folk faktisk er opptatt av. Vi «vekslet» inn to utgivelser med innføring av pluss, i den forstand at vi kunne love abonnentene daglig tilgang til gjennomarbeidede abonnementssaker. I denne sammenhengen jobbet vi veldig grundig med publiseringsstrategien, og mye tyder på at vi lyktes da vi i 2017 endelig klarte å stoppe opplagsnedgangen. Vi registrerer også at vår digitale satsing har gitt en betydelig vekst i lesing av eavisa. Etter at vi innførte pluss og mange logget seg på, opplever vi nå at rundt 17 prosent, d.v.s. rundt 700 abonnenter, leser eavisa hver dag. 

Vi brukte overgangen fra fem til tre utgivelser til å sette i gang i en reportasjeserie om flere av de tradisjonsrike hoppbakkene i distriktet vårt. Serien ble publisert både på papir og på nett, og besto av en kombinasjon av bilder, intervjuer, fakta og videoklipp. Og den slo godt an blant leserne, både de eldre som husket bakkene – og gjerne hadde hoppet der sjøl – og de yngre, som kanskje ikke kjente til den lokale hopphistorien. Blant annet at de lengste hoppene i landet i sin tid ble gjort i Marikollen på Viggja.

Marikollen – første sak i hoppserien

Noe helt nytt i STs historie var dokumentaren om en redningsaksjon i elva Orkla da ei ung jente ble hengende fast under vann i en bil som kjørte utfor vegen. Det sterke møtet mellom jenta og redningsmennene ble presentert i en videodokumentar.

Heltedåden i Orkla – en ST-dokumentar

Legg til i min rapport

Avisens samfunnsrolle

Kommunereformen har fått en god del plass også i 2017. Storkommunen Orkland, bestående av dagens Orkdal, Meldal, Agdenes og deler av Snillfjord, har ligget i støpeskjea gjennom hele året, og avisa har prioritert å ta rollen som bindeledd mellom beslutningstakerne og innbyggerne med mål om å bidra til eierskap og identitet inn i den nye storkommunen. Således føler vi at vi bidrar til å bygge samfunn.

Ellers har vi vært tett på flere store næringsetableringer i Orkdal, deriblant Isfjord og ikke minst Norsk kylling. Norsk kyllings valg om å etablere seg i Orkdal, har også vært en kontroversiell sak, da man har sett en interessekonflikt mellom ønsket om næringsetablering på den ene siden, og jordvern og miljø på den andre. Norsk kylling legger beslag på rundt 130 dekar dyrkajord, samt at ei verneverdig våtmarkskjele går tapt. I den forbindelse har vi vært arena for meningsytring, samt at vi har synliggjort utfordringer og muligheter med hensyn til jordflytting og reetablering av kjela.

 

Utvikling av Orkanger som bysentrum for den nye storkommunen har også fått mye plass i 2017. Her foreligger et felles ønske om å skape et pulserende bysentrum, og vår rolle her har vært å invitere og slippe til relevante aktører med ideer til hvordan lykkes med dette arbeidet. Flytting av kino og kulturhus til sentrum har vært blant de foreslåtte tiltakene som har skapt størst engasjement.

 

Gjennom året har vi kjørt flere reportasjeserier på lørdag, som er blitt veldig godt mottatt. Her kan nevnes reportasjeserien om «Gamle yrker», «Historien om gamle hoppbakker i distriktet» og «Pensjonist – hva nå?»

 

På tampen av året fikk vi en trist sak i fanget. En norskafghaner bosatt i Orkdal, Mahmod Hosseini, ble drept av Taliban under en reiste til Afghanistan. Målet med reisen var å hente sin kone heim til Orkdal. Drapet bar preg av å være en ren henrettelse. Hosseini var en kjent og kjær skikkelse i Orkdal, og utfordringa vår var å få bekreftet drapet, slik at vi kunne informere lokalsamfunnet om det dramatiske som hadde skjedd. Dette ble ingen enkel sak, da norsk UD ikke klarte å få bekreftet drapet. Dermed måtte vi gå egne veier, og lille julaften kunne vi publisere en sak hvor vi identifiserte den drepte etter å ha vært i kontakt med offerets bror i Afghanistan og fått oversendt bilder av den døde.

Vår innsats for å få bekreftet drapet var viktig for at lokalsamfunnet skulle få komme videre m.h.t. å bearbeide sorg med blant annet en minnestund.

Vi forsøkte også å få løftet saken opp både på den nasjonale og internasjonale dagsorden. Vi lyktes ikke veldig godt nasjonalt, da de øvrige norske mediene, med et visst unntak av Adresseavisen og NRK, lot drapet forbigå i stillhet. Men saken fikk internasjonal oppmerksomhet, da den svenske medieaktøren blankspot.se, med den prisbelønte journalisten Martin Schibbye i spissen, plukket opp saken fra oss og fikk sendt et team til Afghanistan for å dokumentere drapet. Vi mente, og mener, at saken hadde fortjent betydelig større oppmerksomhet i Norge, da den bør være relevant for norske myndigheters vurdering av sikkerhet når det kommer til heimsending av afghanske flyktninger med avslag i Norge. Det vi langt på vei fikk dokumentert sammen med blankspot.se, var at afghanere som har bodd i Vesten er definerte mål for Taliban. Ifølge vitner til henrettelsen ble Mahmod Hosseini drept fordi han var barbert og ikke hadde afghanske arbeidshender, og dermed antok de at han hadde bodd i Vesten. Saken fikk imidlertid noe oppmerksomhet også i Norge, da stortingsrepresentant Jorodd Asphjell (Ap) fra Orkdal utfordret innvandringsminister Sylvi Listhaug med å spørre om drapet vil påvirke regjeringas politikk m.h.t. heimsending av de såkalte «oktoberbarna».

Legg til i min rapport

Priser

Avisa deler hvert år ut ST-prisen. Den er blitt delt ut i 33 år, i hovedsak til kulturaktører og sportsaktører som har markert seg lokalt og regionalt, men også nasjonalt og internasjonalt.

Prisen henger høyt, og levende legender som Harald Grønningen, Nils Arne Eggen og ekteparet Ove- og Berit Aunli er tidligere mottakere av prisen.

Prisen for 2017 går til felespiller Sturla Eide fra Orkdal. Som musiker har 43-åringen spilt for kongelige, fått høythengende priser og vært nominert til Spellemannsprisen to ganger. Han får prisen fordi har skapt flotte musikkopplevelser for et stort publikum i over 30 år, og ikke minst fordi har gjør en betydelig innsats med å rekruttere nye musikere gjennom sin jobb som kulturskolelærer.  

Prisen deles ut under et storstilt kulturshow i Orkdal kulturhus, som arrangeres av avisa i samarbeid med Orkdal kulturscene.

Legg til i min rapport

Journalistfaglig utvikling

Avisa dekker kostnadene til Hellkonferansen for samtlige redaksjonelle medarbeidere.

Avisproduktet evalueres daglig både på papir og nett. I og med at alt abonnemnetsinnhold publiseres digitalt, har vi sanntids oversikt over hvor mange som leser sakene våre, noe som gir oss verdifull innsikt i attraktiviteten rundt det vi gjør. Dette gås gjennom hver morgen i evalueringsmøte.

Våre største konkurrenter er Adresseavisen, samt lokalaviser som Opdalingen, Søvesten, Tidens Krav, Trønderbladet og lokale nettsteder som Trollheimsporten, Orkanger Vel og Meldal.no.

Legg til i min rapport

Etikk

Vi hadde én PFU-sak i 2017, PFU-sak nr. 098/17Vi ble felt på denne og under følger PFUs beskrivelse av klagen/saken, samt kjennelsen:

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

 

Klagen gjelder flere artikler i Avisa Sør-Trøndelag om en politiaksjon der politiet beslagla store mengder våpen, ammunisjon og sprengstoff på gården til en mann. Avisen skrev også at mannen var siktet for familievold.

 

Klager er den omtalte mannen. Han mener at avisen har identifisert ham gjennom å publisere bilder og video av politiaksjonen ved gården hans, samt det nøyaktige navnet på stedet hvor gården ligger, jf. punkt 4.7 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Ifølge klager har avisen også bidratt til å identifisere ham gjennom å publisere en opplysning om hans tidligere yrkesbakgrunn. Klager mener videre at han ikke har fått samtidig imøtegåelse, jf. punkt 4.14. Han påpeker at hverken han eller hans forsvarer slipper til i de påklagede artiklene. Slik klager ser det, har avisen også brutt punkt 3.2, om kildebredde og opplysningskontroll.

 

Avisa Sør-Trøndelag kan ikke se å ha brutt god presseskikk. Avisen mener at klager og hans bosted ikke er identifisert for andre enn dem som allerede var kjent med saken. Avisen opplyser videre at redaksjonen forsøkte å komme i kontakt med klagers forsvarer, men at de ikke lyktes med dette før drøye tre uker etter første artikkel. Slik Avisa Sør-Trøndelag ser det, var opplysningen om klagers yrkesbakgrunn relevant for saken, og avisen mener at det uansett ikke identifiserer mannen. Videre kan avisen ikke se å ha publisert noe som er uriktig.

 

 

Pressens Faglige Utvalg understreker at saken hadde stor offentlig interesse, og at Avisa Sør-Trøndelag var i sin fulle rett til å omtale den.

 

Like fullt må de presseetiske reglene i Vær Varsom-plakaten følges. Når det gjelder spørsmålet om identifisering, vil utvalget først uttale at det ikke forelå grunnlag for å identifisere klager da påklagede artiklene ble publisert, jf. punkt 4.7, som ber mediene være varsomme med identifisering i omtale av straffbare forhold. Avisa Sør-Trøndelag publiserte ikke mannens navn eller bilde, men utvalget påpeker at også andre identifiserende opplysninger kan utgjøre brudd på punkt 4.7. I de påklagde artiklene har avisen publisert flere bilder og en video av gården der klager bor, i tillegg til opplysninger om akkurat hvor denne gården ligger.

 

Etter utvalgets mening var dette berettiget da hendelsen var fersk og politiaksjonen pågikk. Politiet utførte kontrollerte sprengninger av mannens sprengstoff, og det kan sies at offentligheten hadde et akutt behov for å vite hvor det skjedde. Senere i dekningen av saken skrev imidlertid avisen i tillegg at mannen var siktet for familievold. Denne opplysningen betød at avisen måtte være mer varsom med identifiserende opplysninger. Likevel fortsatte avisen å publisere akkurat hvor mannens gård ligger – også etter at politiaksjonen var over. Utvalget mener at dette ikke var berettiget.

 

Utvalget merker seg videre at Avisa Sør-Trøndelag dekket saken i drøye tre uker uten å intervjue hverken klager eller hans forsvarer. Avisen opplyser at redaksjonen forsøkte å komme i kontakt med forsvareren, men PFU stiller spørsmål ved om forsøkene har vært tilstrekkelig, jf. punkt 4.14, om å gi samtidig imøtegåelse til dem som utsettes for sterke beskyldninger av faktisk art. Avisens forsøk på å få tak i forsvareren fremkommer heller ikke i artiklene. Utvalget noterer seg at en annen avis intervjuet mannens forsvarer dagen etter saken ble kjent i pressen, og flere ganger gjennom de tre ukene Avisa Sør-Trøndelag ikke fikk tak i ham. Utvalget mener at Avisa Sør-Trøndelag burde gjort mer for å få frem klagers syn i de påklagede publiseringene.

 

Dette bør også sees i lys av punkt 3.2, som sier at mediene skal tilstrebe kildebredde. Når avisen ikke har hørt den anklagede parts syn, mangler en vesentlig kilde. Utvalget mener avisens dekning fremstår ensidig.

 


Avisa Sør-Trøndelag har brutt god presseskikk på punkt 3.2, 4.7 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

Legg til i min rapport

Svar på spørsmål fra stiftelsen

Hvordan går utviklingen fra papir til nett? Hvordan jobber mediehuset med ulike kanaler for å nå flest mulig lesere. Hva betyr dette for de ulike produktene – papiravis, digitale kanaler og arbeid med eavis?

Sør-Trøndelag reduserte antall ukentlige utgivelser fra fem til tre fra 1. februar 2017. Samtidig innførte vi pluss. Strategien her er at alt papirstoff skal legges ut på pluss, slik at abonnentene selv kan velge hvor og når de vil lese abonnementstoffet.

Ved utgangen av 2017 kan vi trygt slå fast at omlegginga har vært en suksess. Vi har doblet sidetallet på papiravisa, pluss at vi har fått mellom 40 og 50 prosent av våre abonnenter til å logge seg inn og lese plussasker hver uke. Den daglige leserandelen på pluss ligger på rundt 20 prosent.

Tilbakemeldingene fra leserne er udelt positive. Ved omlegginga 1. februar 2017 hadde vi totalt 4876 abonnenter, mens tallet ved årets slutt lå på 5243. 1. februar hadde vi 195 digitale abonnenter, mens vi ved utgangen av året hadde 928.

 

Nedbemanningen, status – utfordringer?

Vi har ingen planer om nedbemanninger i redaksjonen.

Legg til i min rapport