Hitra-Frøya

2017 er på flere måter året der man har fått tilbake troen på at god (lokal)journalistikk har en verdi, og at det blir satt pris på. Stoltheten er tilbake.

Fakta
Samlet opplag - Les mer 3967
Ikon
Utgiversted Fillan, Hitra
Bilde av redaktør
Ansvarlig redaktør Bjørn Lie Rønningen (45)
Kommer ut Tirsdag og fredag
Daglige lesere totalt
Daglige lesere totalt
13000
Daglige brukere på mobil
Daglige brukere på mobil
4500
Daglige brukere på nett
Daglige brukere på mobil
7000
Fordeling lesere
Antall sider produsert 3100
Redaksjonelle årsverk 5
Fordeling stoff/annonser
Antall kommentarer 15
Antall innlegg på nett 1400
Refuserte innlegg på nett 200
Antall leserinnlegg 200

Leserkontakt

Det er alltid spennende å be om ærlige svar fra leserne, for av og til kan svarene bli svært så direkte, noen ganger også nesten ubehagelig treffsikre. Eller rødmende rosende. Men skal vi bli enda bedre, må vi høre hva øyværinger flest synes, både på godt og vondt. Viktigst er det siste.

Gjennom forsommeren spurte vi om – og fikk – skriftlig tilbakemelding fra hele 165 abonnenter, enda flere uttrykte sin mening i en måling. Og vi dybdeintervjuet åtte vanlige, lokale mediebrukere om hvordan deres mediehverdag er, fra de våkner, gjennom dagen og kvelden til man legger seg. Målet var å lære hvordan øyværingen omgir seg med og bruker medier i 2017 og hvilke behov vi i lokalavisa må dekke for at øyværingen skal bruke tid på våre kanaler.

Til sammen ga dette oss noen klare råd om hvordan vi tar lokalavisa videre.

 

Blant nye DAB-kanaler, Facebook, Netflix-tv, ukeblader, lokal/regional/riks (nett) aviser og en bråta med andre og sosiale medier vet vi at lokalavisa Hitra-Frøya må kjempe hver time for folks oppmerksomhet og interesse. Vi vil fortsatt være en avgjørende del av alle øyværingers (medie)hverdag. Vi skal levere en attraktiv «pakke» av det folk vil lese/se, og det de ikke visste at de vil lese. Inkludert det vi mener øyværingen burde vite mer om for å fungere godt i lokalmiljøet.

Oppskriften på god og viktig journalistikk har ikke endret seg, men folks behov har det, og plattformene det serveres på er blitt mange. Det var derfor vi ville lære mer.

 

De nevnte tilbakemeldingene spenner fra «Hitra-Frøya er en meget god lokalavis med bra dekning av lokale nyheter" til "det er for tiden dårlig journalistikk, for mye VG-oppslag med masse store bilder». Noen tilbakemeldinger har fått oss til å tenke annerledes i videreutviklinga av innhold og innholdstjenester, andre forsikrer oss om at vi er på rett vei. 

 

Nedenfor har vi i kortform forsøkt å sortere og oppsummere noen av dem som har med redaksjonell utvikling å gjøre:

 

1: Rydd opp!

«Jeg synes nettsiden har blitt uoversiktlig og funksjonaliteten når det gjelder å manøvrere kunne vært bedre

 

Hitra-Frøya har gjennom årene bygd opp en rekke tjenester for å komplettere innholdstilbudet vårt. F.eks. aktivitetskalenderen HFkalenderen.no, foreningsportalen Mitt-Lag.no, tilbudsoversikten Hainnel lokalt, webkameraene og nyhetssamleren Heromkring. Alt dette fortjener sin tydelige plass, men vi erkjenner at det ble vel mye som stjal oppmerksomhet på framsida fra de viktige nyhetene.

Nye nettsider og mobilsider, gjennom fellesprosjektet Yggdrasil i Polaris Media, ga oss nødvendig ryddehjelp. Her ble layouten renere rundt det vi vet folk søker nettavisa for, nemlig nyhetene. Og vi beholdt selvsagt de andre innholdstjenestene som sammen med nyhetene gjør Hitra-Frøya.no til informasjonstorget i øyregionen.

 

2: Personlig, men ikke datastyrt

"Personalisering? Det er jeg imot. Hvis det jeg får skal skreddersys etter min profil, så liker jeg ikke det. Facebook opererer jo sånn. Da blir det det samme som det som skremmer med Facebook, der man bare får det man tror man vil ha. Og forsterker tendenser. En rasist blir mer rasist for at han fores med det samme. Jeg synes ikke dere skal gi folk bare det folk vet de vil ha. "

 

I sommer tok vi i bruk vår splitter nye nyhets-app, som samler og blander innholdet fra vår redaksjonelle nyhetsstrøm, innhold fra sosiale medier og innhold fra våre tilleggstjenester i en og samme nyhetsstrøm.

I utviklinga av denne ble såkalt personalisering snart et viktig tema. Personalisert (eller personlig tilpasset, om du vil) innhold vet vi er viktig. Og det blir enda viktigere i årene som kommer i den stadig større strømmen av innhold. Vi har valgt å gå bort fra at algoritmene skal tolke bruksmønsteret og på den måten prioritere innholdet på førstesida av mobilen. Vi vil heller at mennesker skal gjøre denne vurderinga – redaksjonen og leseren selv, gjennom innstillinger i appen (mer eller mindre av ulike stoffkategorier, geografier o.l.)

 

Nå framhever appen innhold leseren har sagt at vi skal servere nettopp hans/hennes mobil, inkludert tilpassede pushmeldinger. Fortsatt uten å miste oversikten over nyhetsbildet i hele øyregionen. For det mener vi er viktig for to gode naboøyer, at alle vet litt om alt. Eller "aill kjeinne aill", som det heter i sangen. Og alt supplert med innhold fra sosiale mediekanaler som passer til leserens valg.

 

Vi kan ikke vite om vi vil lykkes; men vi er overbevist om at vi står sterkere i kampen enn om vi ikke har tatt disse grepene. Og vi tror dette er avgjørende for å beholde lokalavisa som det viktigste informasjonstorget i lokalmiljøet.

 

3: Bli grundigere

"Jeg tenker at HF er den eneste seriøse nyhetsformidleren vi har i distriktet." "Skrivefeilene florerer, skjerp dere." "Viktige saker burde ikke være på HF+"

 

Avisa ble merkbart bedre da dere fornyet layouten, sier flere. Men kjedelig mange påpeker også skrivefeil i artiklene. De finnes det ingen unnskyldning for. Her må vi bare skjerpe oss.

En annen side ved dette er grundighet i journalistikken. Det er lett å lage kjappe nettmeldinger – det er arbeidskrevende å beskrive større samfunnstrender eller å stille ansvarshavere til veggs. Til dette trengs journalister. Viktige saker har abonnementsaviser som vår alltid tatt betalt for. Det nye med HF+ er bare at de er gjort tilgjengelig digitalt, et argument som flere og flere kjøper. Også bokstavelig talt. 

Vi – i likhet med mediebransjen over hele landet – ser en økende interesse for å lese god journalistikk også på nett/mobil. For første gang på veldig mange år opplever nå Hitra-Frøya vekst i abonnementsmassen, og det tror jeg nettopp har med god journalistikk å gjøre. Og at vi har gjort innholdet tilgjengelig over hele verden.

Så har vi gjentatt vårt leserløfte om fortsatt å henge i stroppen både for å være først med de kjappe blålysmeldingene, de artige, kuriøse hendelsene samt å lage grundig journalistikk på viktige samfunnsområder i Hitra og Frøya.

 

Vi har også brukt året til å lære av kolleger om hva som fungerer i det digitale abonnementsmarkedet. Vi har pluss-løsning på innholdet vårt på fjerde året, og fikk et løft høsten 2016 da innholdet ble bedre synliggjort. Likevel måtte vi et stykke inn i 2017 før “det tok av”. Dette handler nok om en kombinasjon av tydeligere profilering av innholdet, valg av innholdstyper og en modning i markedet.

For første gang siden 2007 går vi ut av året 2017 med et høyere abonnementstall enn vi gikk inn i året. Antallet papir-abonnenter (komplett) faller fortsatt, men digitalveksten er betydelig høyere; HF+ har mer enn dobbelt så mange digitalabonnenter som ved inngangen til året. (fra 400 til 900).

 

Vi har kommet et stykke på vei hva gjelder valg av pluss-innhold og jevnere produksjon. Nå er neste steg å kunne planlegge oppslagene bedre gjennom uka. Vi har en klar målsetting om å bli dagsavis også i pluss-produktet. Vi skal gå fra to oppslagssaker i uka på papir til å bli dagsavis med daglige oppslag på HF+. Det krever en annen type redaksjonell styring og etterlevelse av deadlines.

 

 

4: Mobilen er dødsviktig

"Alt skjer på mobilen. Har nesten ikke PC-en oppe. "

 

Her er det fortsatt store aldersvariasjoner. Men en ting er sikkert; mobiltelefonen er og blir viktig i alles hverdag. Derfor betyr all nyutvikling hos oss å ha mobilen fremst i tankene. Hvordan skal vi informere øyværingen om de viktige (og uviktige) tingene fra morran til kveld? Du skal klare å holde deg oppdatert på alt gjennom mobiltelefonen. Nettopp derfor har vi også brukt store ressurser på den tidligere nevnte nyhetsappen.

 

5: Pålogging

"Som abonnent burde det vært enklere å logge seg inn."

 

Mange av tilbakemeldingene fra abonnenter forteller om ulike grader av problemer rundt innlogging. Vi tar direktekontakt med de som har konkrete spørsmål og tilbakemeldinger. Vi tror det meste løses med bitte litt mer info og hjelp fra vår side.

 

6: Den utskjelte nettdebatten

Her kunne det vært sagt mye. For her har redaktøren fått så ørene har flagret gjennom årene. Og mye er skrevet, også fra min side, om hvordan nettdebatter rundt om er preget av mer eller mindre saklighet. For å gjøre en lang historie kort: 

Da vi byttet nett- og mobilsider, gikk vi også bort fra systemet Disqus, som vi har brukt som debattforum i mange år. Nå er Facebook-debatt standard under artiklene våre. Det betyr at de som vil kommentere, må ha en Facebook-konto med navn og bilde.

-Jammen, nettrollene bryr seg ikke om de framstår mednavn og bilde" vil noen hevde. Jeg tror – og dette er basert på erfaringer hos mine redaktørkolleger i andre små aviser og hittil i våre egne kanaler – er at selvjustisen i mindre lokalsamfunn er så sterk at dette ikke blir et problem. Og skulle det bli det, er det lett å utestenge de useriøse. Hitra-Frøyas egne erfaringer er at så å si alle øyværinger kan debattere, skryte og kritisere også på svært saklig vis.

(PS: Men viktig for mitt prinsipielle syn om at samfunnskritikk også må kunne framsettes anonymt: Våre vanlige leserbrevspalter (både på papir og nett) er fortsatt åpne for anonyme innlegg. Men de må sendes til redaksjonen på epost, og redaktøren må uansett kjenne identiteten til skribenten.)

Legg til i min rapport

Avisens samfunnsansvar

Lokalavisa Hitra-Frøya står fortsatt langt framme i folks bevissthet og mediebruk. Det er selvsagt veldig hyggelig. Men det er også forpliktende i den forstand at det er gitt oss mye makt i å formidle det viktigste fra Hitra og Frøya i et så sannferdig og nyansert bilde som mulig.

Den lokale konkurransen mot NRK, mot adressa.no, mot froya.no og andre, er fortsatt en sterk “drive” i redaksjonen og er et pluss for å drive fram nytt innhold i spennet mellom større journalistiske prosjekter og det kjappe (men viktige) nærstoffet. Vi har også gjennom flere år vektlagt Facebook som konkurrent i oppmerksomhet og tidsbruk, og også som lokal innholdsleverandør. Og i stedet for å stilltiende se på at sosiale medier tar kjerneområde etter –område fra lokalavisene – som foreningsliv, arrangementer, kommunal info, politimeldinger osv. - har vi de senere årene bygd digitale tjenester som kan ta noe av kontrollen tilbake på disse områdene.  Likevel merkes konkurransen fra californiske Facebook og Google godt, men kanskje først og fremst på kommersiell side av bedriften.

 

Litt flåsete sagt kan man si at det i flere år har vært om å gjøre å produsere flest mulig klikk og unike brukere til nettstedet. Og dette har nok vært riktig strategi også for å skaffe seg en digital posisjon. Samtidig kan det innvendes at det tidvis har gått på yrkesstoltheten løs.

Responsen i det digitale abonnementsmarkedet, både hos oss og i norsk mediebrasje forøvrig, har gitt tilbake stoltheten rundt det journalistiske produktet, og også medført at reportasjeledelsen har turt å satse på prosjekter som tar mer tid og ressurser. Samtidig er åpen-trafikken fortsatt svært viktig for oss. Det gjør jo ikke jobben i det daglige særlig enklere, men det er mer interessant.

Legg til i min rapport

Journalistfaglig utvikling

Lokalavisas journalist Lars Otto Eide fikk i mars hederlig omtale i kategorien " Nyhetsprisen liten avis” under utdeling av Polarisprisene. Diplomet fikk Eide for reportasjeserien som vinteren i forveien dokumenterte de virkelige årsakene til hvorfor hurtigbåten "Frovær" til stadighet var innstilt i sambandet i øyrekka utenfor Frøya.

Det var på en måte innledningen til et år vår lille redaksjon har jobbet med flere prosjekter som har vært ganske tunge, i vår målestokk. 

Her de mest arbeidskrevende eksemplene:

Internasjonalt øysamfunn

 Etter å ha vært fraflyttingskommuner i flere tiår, begynte det å skje noe på midten av 2000-tallet. Fra ca 2005 har folketallet vokst i både Hitra og Frøya, og det i stor grad på grunn av arbeidsinnvandring. Ved inngangen til 2017 var mer enn hver femte folkeregistrerte øyværing (fellesbetegnelse for hitterværing og frøyværing) en person med utenlandsk bakgrunn. Hvordan har en slik omveltning på ett tiår påvirket dagliglivet i øyregionen? På godt og kanskje også vondt? Det var utgangspunktet for lokalavis-redaksjonen.

Vi har for eksempel fortalt historien fra ambulansetjenesten, som oftere rykker ut grunnet språkutfordringer. Når livet står på spill må pasient og personellet raskt kunne finne de riktige ordene, noe som har utviklet nye kommunikasjonsformer i ambulansen. Vi har sett nærmere på nye mat- og handlevaner i øyregionen og hvordan religiøse bygg igjen fylles. Vi har skrevet om "den typiske fyllekjøreren" etter å ha brukt flere dagsverk på analyse av de 80 siste promilledommene på Hitra og Frøya. Vi har sett bekymringsfull utvikling der enkelte arbeidsinnvandrere må bo under kummerlige forhold. Vi har også beskrevet “kulturkræsj” i fabrikken mellom kvinnelige arbeidsledere og mannlige produksjonsarbeidere. Og i tillegg til disse "praktiske sidene" ved endringene, har vi som avslutning på serien også intervjuet to sosiologi-professorer på NTNU. For hva skjer med mellommenneskelige forhold når en lite samfunn gjennomgår en slik omveltning?

Vi håper artikkelserien har gitt ny innsikt rundt en utvikling alle har sett, og at den har vært både til glede og til ettertanke. Responsen i lesermarkedet har i hvert fall vært veldig god.

 

Historien om et innbrudd

Selv om vi tidvis også tidligere har publiserert "bruddstykker" av problematikk rundt kulturminnevern, var det først i januar/februar vi bestemte oss for å forsøke å se de flere mindre sakene fra Frøya kommune i en større sammenheng. For da vi begynte å se oss rundt, var det her nokså konkrete historier som omhandlet et område mange kulturkritikere mener kommunen har forsømt, og som nok også har vært forsømt journalistisk fra vår side. Utløsende faktor var da Frøya kommune ble politianmeldt av Riksantikvaren for brudd på kulturminneloven. Det var liksom "toppen av kransekaka" og ga kritikerne enda et argument i påstanden om mangel på kulturvern i Frøya.
Journalisten har dykket dypere inn i både kjente og mindre kjente saker. Inngangen på langlese- historien ble et "innbrudd". For da journalisten begynte å jobbe med saken, kom han over et helt ulåst lager med mange av Frøyas viktige kulturminner. Derav også navnet på saken "Historien om et innbrudd og hvordan Frøya forvalter sine kulturminner".

Vi valgte en - for oss - uvanlig publiseringsstrategi, der vi først samlet og publiserte alt innholdet vårt i én lang digital fortelling.

http://www.hitra-froya.no/pluss/nyheter/2017/02/10/Historien-om-et-innbrudd-14200936.ece!

Her ville vi teste ut langlesings-konseptet gjennom bruk av både nytt design og video, samt å gi abonnentene et påskudd om å logge seg på. Deretter delte vi opp denne fortellinga i temaer, som så ble publisert i fem mer tradisjonelle bolker i papirutgavens påfølgende utgaver.

Blir vi forgifta

“Alle” har sett søppelet i fjæra, og årlige strandryddeaksjoner har økt bevisstheten rundt denne typen forsøpling.

Det er den rent estetiske siden ved problemet. Men hva skjer med plast som ikke fjernes, den mikroplasten vi ikke ser? Skader det dyr og fisk? Og blir også vi mennesker forgifta? Det var utgangspunktet for serien “Blir vi forgifta”, som resulterte i et 20-tall artikler og nyhetsreportasjer av ulik størrelse

Vi startet serien fra Mausund, der arbeiderne på én måned plukket 120.000 liter plast, et ufattelig stort berg av søppel som ikke er mulig å forestille seg før man ser det. 

Vi fulgte med ut på forskningsskipet for å se hvordan ekspertene jobber for å finne svar på følgene av vår menneskelige forsøpling. Og vi så de neste dagene - både gjennom video, bilder, interaktiv grafikk, mikroskop-detaljer og vitnesbyrd fra folkene som jobber med dette spørsmålet - hvordan mikroplasten påvirker fisken, dyrene og fuglene. Og da var det også naturlig å stille spørsmålet: Blir vi mennesker forgifta også? Her fikk vi god eksperthjelp fra NTNU til å vise hva forskerne så langt vet.

Saken skapte stort engasjement blant leserne og ga forhåpentlig bedre innsikt i et søppelproblem vi øyværinger ser daglig.

Trøndelag redder verden

Avis-nabo Fosna-Folket inviterte Hitra-Frøya og Adresseavisen til samarbeid om serien som fikk navnet “Trøndelag redder verden”. En litt spissformulert tittel, men som skulle vise og problematisere rundt at verdens befolkning og matbehov øker kraftig fram mot 2050. Hvordan kan Trøndelag bidra i en global sammenheng? 

Journalister fra de tre redaksjonene jobbet gjennom høsten sammen for å få fram ny og spennende journalistikk på feltet. Dette ble også en første test på hva redaksjoner innenfor Polaris Media kan få til sammen, og her ble det gjort gode erfaringer både hva hva som funker og hva som kan utvikles videre.

For Hitra-Frøyas “havbruks-vante” lesere var nok noen av temaene velkjente. Men serien ga oss store, gjennomarbeidede rigg som sto seg veldig bra journalistisk. Samarbeidsformen har gitt oss en grundighet og tilfang på materiale som vi ellers aldri ville fått. Ikke minst den store, gjenomarbeidede grafikken som ble sluppet første kveld.

Legg til i min rapport

Etikk

Hitra-Frøya ble ikke innklaget til PFU i 2017, men har samtalt om omforente løsninger med lesere som har vært misfornøyd med vår journalistikk.

Legg til i min rapport