Adresseavisen

Adresseavisen ble i mai 2016 kåret til «Årets avis» av Mediebedriftenes Landsforening (MBL). Juryens begrunnelse var blant annet: «Årets avis har en imponerende journalistisk ambisjon og har turt å satse på komplisert digitaljournalistikk. Avisen tar sitt samfunnsoppdrag på alvor og gir rom for å jobbe med gode og langsiktige prosjekter.» Også året etter, i mai 2017, fikk Adresseavisen en gjev pris. 250-åringens fikk MBLs pris for årets nyskapning/innovasjon for «Klasse 10c». Juryens begrunnelse var: «Med omfattende planlegging og solid gjennomføring produseres årets nyskapning. Ved hjelp av egendesignede tekniske løsninger og grundige etiske vurderinger fortelles historier fra en ellers lukket hverdag. Intervjuobjektene fremstilles på en god og troverdig måte. Man tar målgruppen på alvor og møter dem på deres hjemmebane. Prosjektet gir et unikt innblikk i hvordan dagens skolehverdag er og oppleves. Med involvering av elevene på alle plattformer står Klasse 10C frem som et imponerende journalistisk prosjekt.

Fakta
Samlet opplag - Les mer 61429
Ikon
Utgiversted Trondheim
Ansvarlig redaktør Kirsti Husby
Kommer ut Daglig unntatt søndag
Daglige lesere totalt
Daglige lesere totalt
248100
Daglige brukere på mobil
Daglige brukere på mobil
122800
Daglige brukere på nett
Daglige brukere på mobil
144200
Fordeling lesere
Antall sider produsert 19448
Redaksjonelle årsverk 100
Fordeling stoff/annonser
Antall lederartikler 308
Antall kommentarer 450
Antall innlegg på nett 41555
Refuserte innlegg på nett 2909
Antall leserinnlegg 3624
Klagesaker til PFU 0

Avisens samfunnsansvar

I 2017 ble Adresseavisen 250 år, og vi brukte mye av året til å ferie sammen med våre lesere. Den første utgaven av avisa kom 3. juli i 1767. Når vi leser den, ser vi at både avisen og byen var svært forskjellige fra i dag. Avisa var tynnere, uten bilder og nyhetsutvalget litt tilfeldig. Men vi ser også at noen ting ikke har forandret seg.

Helt siden starten har Adresseavisen vært en felles arena for debatt, nyheter og kunngjøringer. Gjennom alle disse årene har dette vært en sentral oppgave for Adresseavisen: Å sikre at folk i Midt-Norge er godt informert. I dag er vi ikke alene om å informere. Det er så mye informasjon der ute at man nesten drukner. Da kan man kanskje spørre seg om en 250 år gammel regionavis fortsatt er viktig.

Adresseavisen har et viktig samfunnsoppdrag i vår landsdel. En av våre viktigste oppgaver er å se makten i kortene, og gjøre folk i stand til å forstå samfunnet rundt seg. Det betyr for eksempel å sette leserne i stand til å gjøre seg opp en mening eller ta valg. Vi tror det trengs noen som kan rydde opp i virvaret av informasjon og vise noen av sammenhengene i det som skjer i samfunnet. Vi tror noen må vise hva som betyr noe, og hva som ikke betyr noe. Ikke minst tror vi det trengs et talerør for Midt-Norge som sørger for at de viktige sakene for denne regionen settes på dagsorden. Vi ønsker å fortsette med å løfte journalistikken med flere tyngre journalistiske satsninger der vi går i dybden, undersøker og avdekker viktige saker. Målet er å levere spennende journalistikk som leserne våre er interessert i, men også det de ikke visste de var interessert i.

Skal Adresseavisen fortsatt beholde en sterk posisjon, er det viktig at vi utvikler både journalistikken og måten vi formidler innholdet til våre lesere. Vi har fått bedre verktøy til å løse samfunnsoppdraget. Ny teknologi gjør oss i stand til å lage nye og bedre journalistikk. I tillegg har vi aldri før har hatt mer kunnskap om hva Adressa-leseren er interessert i. Fremover vil vi kunne skreddersy et enda bedre innhold, mer tilpasset hver enkelt. I dag forventes det at vi alltid er oppdatert, og at alt er tilgjengelig på mobilen. I fremtiden vil det stilles nye krav og andre forventninger til oss. Vår oppgave er å innfri disse.

 

Legg til i min rapport

Mål og prioriteringer

Adresseavisen har en svært sterk posisjon i Midt- Norge, men vi tar den ikke for gitt. Vi er nødt til å gjøre oss fortjent til våre lesere hver eneste dag for at vi skal fortsette å være førstevalget når våre lesere ønsker å oppdatere seg på det som skjer i vår region. I tillegg til at vi skal være oppdaterte og relevante 24/7, har vi har gjennom vår strategi forpliktet oss til tre tydelige hovedmål.

Adresseavisen skal sette dagsorden. Vi ønsker å fortsette med å løfte journalistikken med flere tyngre journalistiske satsninger der vi går i dybden, undersøker og avdekker viktige saker. Et eksempel på dette er avsløringen av krisen på Sjetne skole der mistillit, dårlig læringsmiljø, uro og dårlig ledelse fikk pågå i alt for lang tid uten at noen grep inn. Det siste året har vi også avdekket flere saker innenfor byutvikling som har hatt betydning for mange, f.eks. Overviksaken, Kystadsaken og diskusjonen rundt ny storhall på Øya. Vi skal granske makta og undersøke på vegne av leserne våre. Målet er å levere spennende journalistikk som leserne er interessert i, men også det de ikke visste de var interessert i.

 

Adresseavisen skal være Midt-Norges største og beste debatt -og meningsarena. Både gjennom egne kommentatorstemmer og eksterne bidragsytere skal vi løfte de viktigste samfunnsdebattene og sørge for at kjernesaker fra vår region også får innpass på den nasjonale debatten. I 2017 har vår politiske redaktør, Tone Sofie Aglen, blitt en viktig regional stemme i den politiske debatten i Norge.  Rett før årsskiftet fikk vi en ny sportskommentator, Birger Løfaldli som allerede har markert seg både i nasjonal og skandinavisk sammenheng. Vi har som ambisjon å dyrke frem flere slike kommentatorer i Adresseavisen.

 

Adresseavisen skal utvikle journalistikken på nye måter. Vi skal være lekne, kreative og skape ny journalistikk og nye fortellermåter ved hjelp av teknologi og innovasjon. Mulighetene er enorme, og ambisjonene er skyhøye. Våren 2017 vant Adresseavisen prisen for Årets innovasjon med serien Klasse 10C, og vi har også sendt inn bidrag til innovasjonsklassen i MBLs mediepriser for 2017.

Legg til i min rapport

Digital utvikling og presentasjon

I 2017 fikk adressa.no et nytt utseende for alle som bruker oss på store skjermer. Dermed er et redesign-prosjekt som har foregått i det stille over flere år, fullført.

Vi har særlig jobbet for å gi våre lesere en bedre opplevelse av det aller beste lesestoffet vårt. Derfor har vi utviklet en ny digital mal for feature-stoff som er vakker på store skjermer, men som fungerer spesielt godt på mobil. Feature-stoffet har også fått et eget utseende som skiller seg fra det andre innholdet på adressa.no.
  Som del av jobben med å gi våre lesere et best mulig nyhetstilbud på alle plattformer 24 timer i døgnet, 365 dager i året har vi dessuten utviklet et nytt verktøy for våre frontsjefer, de som redigerer forsiden på adressa.no. Det gir oss mer fleksibilitet i presentasjonen og gjør det enklere å endre forsiden raskt når det skjer noe nytt og viktig.
  Vi har jobbet videre med å bruke personaliseringsteknologi for å gi våre lesere et tilbud som passer for akkurat dem. Nytt av året er at du som bruker Adresseavisens app på mobil selv kan velge hvilket innhold du ønsker å få pushmeldinger om. Er du særlig interessert i Rosenborg kan du få varsling når vi slipper nytt innhold om favorittklubben din, mens de som ikke er like fotballgale kan slippe.
  Vi har også kjørt flere tester av innhold tilpasset ditt bruksmønster av adressa.no. Dette legger vi til grunn når vi jobber mer med personalisering i 2018.

Hvordan vise deg innhold som hører sammen?
Redaksjoner produserer gjerne en rekke artikler som henger sammen, vi kaller det gjerne redaksjonelle serier. I en digital nyhetshverdag kan det være vanskelig for leseren å få med seg slike serier blant alle de andre sakene som presenteres på adressa.no gjennom uken. Hvordan kan vi best presentere serieinnhold på en måte som er enklere å forstå? Det har vært hovedspørsmålet for flere utviklingsprosjekter i 2017.
  Her har vi brukt metodikk kjent fra IT-utvikling med rask utprøving av hypoteser, enkle prototyper og testing på brukere som grunnlag for utvikling av journalistikk. Serien om nyskaping i Trøndelag ble justert flere ganger etter innspill fra brukere før den ble publisert: Hvor lange bør artiklene være, hva slags bilder trenger man, bør det brukes video? I tillegg testet vi ut om en egen samleside for innhold er viktig – det er det ikke, det er bedre å vise deg flere artikler i samme serie mens du leser en konkret artikkel.
  Læringene fra dette arbeidet har vi tatt med i flere andre reportasjeserier i løpet av 2017.

Redaksjonens første utvikler ble ansatt
Adressa-redaksjonen har i flere år hatt sitt eget digitale utviklingsmiljø med designkapasitet og tekniske ressurser. Men i 2017 ble kompetansen supplert med en egen utvikler. Hans jobb er å bruke datakode til å drive journalistikk på nye måter. Kombinert med at vi har definert en egen fagansvarlig for datajournalistikk i Adresseavisen, har utvikleren gjort oss i stand til å lage større og mer komplekse database-baserte prosjekter.
  Dette kan brukes til tung journalistikk, som da vi i opptakten til stortingsvalget presenterte synspunktene til alle Trøndelags ordførere, men også til morsommere ting som oversikten over hvor det felles mest elg i Norge.
  Med en kode-spesialist på laget kan vi også lage morsomme og engasjerende nye løsninger på hverdagsjournalistikken. Samarbeidet mellom vår prisbelønte digitale designer og utvikleren vises også på bunnlinja: Videoløsningen der alle som sprang Trondheim Maraton kan få se seg selv gå i mål var blant de sakene som utløste aller flest nye digitale abonnementer for Adresseavisen i fjor.
  Utviklingsteamet har også fortsatt arbeidet for å gjøre journalistikken mer visuell, forståelig og engasjerende. Våre visuelle journalister har tatt skrittet fra enkel digital animasjon til å beherske videoredigering, grafikk og animasjon i ulike kombinasjoner. Det har gitt oss muligheten til å utvikle helt nye fortelleformater, som denne morsomme varianten på kommentarjournalistikk.
  Den redaksjonelle utviklingsgruppa består nå av:

  • Produkteier adressa.no
  • Digital design-ansvarlig
  • Fagansvarlig for datajournalistikk
  • Utvikler
  • To visuelle journalister

Bedre publisering på sosiale medier
Stadig flere nordmenn får nyhetene sine gjennom sosiale medier. Da er det også viktig at Adresseavisen er synlig til stede på de tjenestene våre lesere bruker.
  I 2017 laget og implementerte vi en ny sosiale medier-strategi for Adresseavisen. Våre to nyutnevnte superbrukere på området har kurset alle redaksjonelle avdelinger i både strategi og praktisk bruk av sosiale medier. Mot slutten av året testet vi også ut en ny publiseringstjeneste som bruker kunstig intelligens til å planlegge når det er mest effektivt å publisere innhold til Facebook og Twitter. Det har ført til et hopp i trafikken fra sosiale medier som vi håper å videreføre inn i 2018.

Trd.by
En del omskiftinger i bemanningen gjorde 2017 til et litt turbulent år for Trd.by, Adresseavisens tjeneste rettet mot unge lesere. Etter sommeren fikk vi en helt ny redaksjon som på fire måneder har utviklet en ny redaksjonell profil som engasjerer målgruppen godt, skal vi tro lesertallene. Antallet brukere som oppsøker Trd.by direkte og ikke gjennom adressa.no er økende. Den daglige trafikken øker også. Gode saker om lokale profiler sammen med både tøff og morsom journalistikk om uteliv, handel og ung hverdag i Trondheim gjør at Trd.by befester seg som et bra nettsted for unge trondheimere.

Adresseavisens papirutgave startet 2017 med flytting av deadline fra kl. 22.30 til kl. 21.00.
Endringen innebærer at avisen må være ferdig en og en halv time tidligere hver dag.
  Dette bød på noen utfordringer gjennom 2017, men 15 avtalte unntak om utsatt deadline gjorde at vi sikret oss dekning av nesten alle sene Rosenborg-kamper, i tillegg til noen kulturarrangement og stortingsvalget.
  Papiravisen fikk noen små justeringer i designet i løpet av 2017 for å få samme leserekkefølge på teksten i sakene på nett og papir, men i hovedsak er designet det samme som etter forrige store redesign høsten 2015.
 

Presentasjon med ektefødt kjærlighet
Gjennom 2017 ble det jobbet med å få flere designsider som bryter med malene i avisen. Dette arbeidet fortsetter i 2018. 

Denne er hentet fra den store fødselsdagen; 250-årsjubileet mandag 3. juli 2017. Den bød på en spesialforside utformet av billedkunstner Sverre Koren Bjertnæs.

E-avisen

Adresseavisens e-avis kom ut med seks eksklusive utgaver på røddager uten papirutgave i 2017 i tillegg til e-avisen som kommer på vanlige avisdager.
  Lesingen av E-avisen vokste jevnt gjennom året. I desember 2016 ble hver utgave lastet ned 8019 ganger i snitt. I desember 2017 ble hver utgave lastet ned 11082 ganger i snitt, en vekst på 38 prosent.

Legg til i min rapport

Årets beste bilder

Uka

Uka og Ukerevyen fyller 100 år. Vi fulgte fire studenter for å se hvordan det er å jobbe som frivillig foran, bak og på scenen med Norges største studentrevy.

Ordførere

Fotografene Mariann Dybdahl, Kim Nygård og Håvard Haugseth Jensen dro ut på jakt etter alle ordførerne i Trøndelag. Til sammen ble det mer enn 400 mil i bil mellom kommunene. Etter et par ukers altoppslukende arbeid, var bildene tatt.  

I forkant av Stortingsvalget 2017 skulle Adresseavisens journalister Mari By Rise og Lajla Ellingsen intervjue alle de 47 ordførerne i distrikts-Trøndelags. Alle ordførerne i Trøndelag, unntatt Trondheim.

St. Olavs

Slik kan de fikse alvorlige sykdommer uten å åpne pasienten.

200 meter fra mål.

Hva tenker du på når du nærmer deg målet? Greier du å samle de siste kreftene? Lørdag ga flere tusen løpere alt under Trondheim Maraton. Vi fotograferte dem 200 meter fra mål.

Rosenborg-Ajax

Se høydepunktene fra Rosenborg-Ajax og les kommentarene til Adresseavisens journalist Petter Rasmus fra vår livechat.

 

Legg til i min rapport

Kommentar og debatt

2017 har vært et år med store forandringer på kommentaravdelinga. Fem medarbeidere har sluttet i løpet av året. Fire kommentatorer har gått av med pensjon, mens én kommentator valgte å ta sluttpakke. Det sier seg selv at avdelinga har mistet mye verdifull erfaring og kompetanse. Vi har rekruttert to nye medarbeidere, i tillegg til å ha ansatt én ekstern i et vikariat. Vi er opptatt av å sette sammen en avdeling med ulik kompetanse og interesseområder, og som utfyller hverandre godt.

Tydelige prioriteringer

Vi har fortsatt å prioritere lokale og regionale saker som få andre skriver om. En konsekvens av dette er at vi skriver mindre om internasjonal politikk. Politikk og byutvikling har vært sentrale tema for oss. NTNUs rolle, kommunereform og fylkessammenslåing har vært viktige regionale saker der vi har et spesielt ansvar.
Vi er opptatt av å speile hele regionen, og har skrevet om by- og tettstedsutvikling i kommuner som Orkdal, Melhus, Åfjord og Oppdal. Andre tema vi har viet mye oppmerksomhet, er språk og kultur. Dette er spesielt viktig i ei tid hvor avisene reduserer tradisjonell kulturdekning.
  Ettersom det har vært stortingsvalg i 2017, har vi prioritert rikspolitikk sterkere i år. Vi har fulgt alle de politiske landsmøtene, og dekket valget og regjeringsdannelsen i høst. Vi har hatt godt gjennomslag i nasjonale medier og blir mye brukt i debatter og nyhetssendinger for å kommentere norsk politikk. Dette har lenge vært et uttalt mål for Adresseavisen.

Digitalt fokus


Vi har jobbet mye med å bedre lesing av meningsstoffet digitalt. Dette handler både om temavalg, men også at kommentarstoff må spisses på en helt annen måte for å vekke interesse på nett.

Vi har praktisert en restriktiv betalingsmur på alt meningsstoffet, men i 2017 har vi lagt flere kommentarer åpent ut på nett. Det er utfordrende å ha en streng betalingsmur da de fleste andre aviser praktiserer gratis menings- og debattstoff.

 

Nye uttrykk


Kommentaravdelinga er opptatt av å teste ut ulike uttrykksformer. Vi driver podkasten OmAdressert, der vi ukentlig diskuterer politikk, nyheter og kultur med gjester sett fra Midt-Norge. Politisk redaktør lager et ukentlig nyhetsbrev med aktuelle kommentarer og artikler, for å øke oppmerksomheten og bedre dialogen med leserne. I tillegg har vi begynt å eksperimentere med videokommentarer og andre sjangre. Vi blir mye spurt om å holde innlegg og lede debatter. Vi prøver å delta så mye som vi har kapasitet til.

Eksterne meninger
Vi har i 2017 jobbet mye med å få inn nye, gjerne unge, stemmer i debatten.
Det er også jobbet bevisst med å få til en bedre kjønnsbalanse Og vi har jobbet for å heve kompetansen og skjerpe bevisstheten på presseetikken i debattarbeidet. I tillegg er det gjort forsøk på videreutvikling av debattsjangeren med ulike former for eksperimentering, som da vi viet debattsidene til grafitti-ytringer under tittelen «Skriften på veggen».
  Vi har også livedekket debatten på alle folkemøtene og på det historiske første fylkestingsmøtet i nye Trøndelag fylkeskommune. Ved sistnevnte anledning viet vi også debattsidene i papiravisa til trøndelagsdebatten. 

Eksempel på debattsaker i Adresseavisen som har satt nasjonal dagsorden:

  • Kronikk om fastlegeordningen ble starten på det som er kalt fastlegeopprøret.
  • Kronikk om sangens plass i skolen.
  • Debattinnlegg om helsefagarbeideren.
  • Debattinnlegg om å bli utestengt fra russefeiringen.
  • Gjestekommentar om barselomsorgen.

De tre mest leste debattinnleggene på adressa.no i 2017:

De tre mest leste kronikkene på adressa.no i 2017:

De tre mest leste kronikker/gjestekommentarer på pluss på adressa.no:

Legg til i min rapport

Kulturåret 2017

Kulturavdelingen har i løpet av det siste året hatt flere store satsinger.

Graveprosjekt om Trondheim kunstmuseum og kunstformidling.

Trondheim kunstmuseum – full av stor kunst, men publikum uteblir. Dette var vår arbeidstittel da vi satte i gang graveprosjektet rundt Trondheim kunstmuseum og kunstformidling. Kunstdebatten resulterte i et 40-talls reportasjer og innlegg i Adresseavisen, på Adressa.no og på Facebook. Vi fikk frem sterke meninger gjennom intervjuer med kunstnere, museumsledere, kunstvitere, kunstkritikere og publikum. Målet med å igangsette en kunstdebatt var å forsøke å belyse årsakene til at Trondheim kunstmuseum sliter med lave besøkstall til tross for at de forvalter landets tredje største kunstsamling, har et flott publikumsbygg, og er lokalisert vis a vis byens største turistattraksjon, Nidarosdomen.

 

Sjelden har en kulturdebatt vart så lenge med så mange innfallsvinkler og til tider forholdsvis høy temperatur. Adresseavisens kunstdebatt varte og engasjerte folk fra april og ut året.

Serien om estetiske fag i skolen i Adresseavisen.

I sommer kom utkastet til ny overordna læreplan for grunnskolen med forslag om å fjerne faget sang. Dette førte til en storm av protester fra skole- og musikkfaglige miljøer over hele landet. Resultatet ble at læreplanen modererte dette forslaget, men fortsatt uten å konkretisere krav om at estetiske fag som sang skal være en del av opplæringen. På bakgrunn av dette ønsket vi å gå dypere inn i betydningen av estetiske fag i skolen, hva det betyr for læring og hvorfor så mange mener det er så viktig med sang, musikk, dans, drama, kunst og håndverk i skolen i dag.

Serien omfattet sju ulike reportasjer der vi fikk frem hvorfor estetiske fag er så viktig for læring og læringsmiljøet. Frustrasjonen som kom til uttrykk i forbindelse med læreplanen skyldtes at estetiske fag i skolen har blitt nedprioritert over flere år. Bortfall av sang var dråpen som fikk begeret til å flyte over for mange i skolesektoren.

Reportasjeserien ble godt lest, og svært mye delt. De tok hver på sin måte tak i årsakene til hvorfor så mange fremmer viktigheten av estetiske fag. Målet var å gi oss økt kunnskap om hva som faktisk skjer i læreprosessene når vi eksponeres for kunst og kultur.

Konsertsommeren i Trondheim

Avdelingen har også vist at den kan mobilisere og gi fyldig dekning på alle plattformer når store ting skjer.

Når verdensstjerner som Robbie Williams spiller i Granåsen, er det en happening som får stor oppmerksomhet fra vår avdeling. I ettertid ser vi også at disse sakene er blant avisens mest leste, året sett under ett.

Vi ser også at ulike tv- og reality-serier genererer stor trafikk, særlig når vi lokale deltakere er med.

Vi har vært tett på våre kulturpersonligheter som Anne B. Ragde, Åge Aleksandersen, Astrid S, Trondheimsolistene

 

 

 

 

 

 

 

Legg til i min rapport

Nyhet

Nyhetsavdelingen har som mål å være først og best på hendelser i Midt-Norge. Avdelingen har ansvaret for å være førstelinjen i Adresseavisens journalistiske beredskap, og har til alle døgnets tider – 365 dager i året – minst én medarbeider som følger nyhetsbildet. På natt og helg er vi også lokalavisene i Adresseavisen sine øyne og ører. Tidlig i 2017 fikk avdelingen tilført verdifull kompetanse i form av to videoreportere. Dette betyr at avdelingen har full multimedial kompetanse, og er i stand til å publisere alt fra oppslag i papirutgaven til direkte tv-sendinger.

Avdelingen har laget sine egne løfter til leserne, som er:

  1. Vi skal være først med å fortelle hva som skjer.
  2. Vi skal gi deg saker du får lyst å lese, dele og diskutere.
  3. Vi skal involvere deg i journalistikken vår og forstå hva du er opptatt av.

Målene brukes svært aktivt av avdelingen, både for å avgjøre hvilke saker vi skal lage og for å evaluere i etterkant. Nyhetsavdelingen for krimdekningen, og 2017 startet dramatisk da en ung mann ble funnet død i hjemmet sitt på Ler i Melhus kommune. En nær venn av avdøde ble etter kort tid siktet for drapet, og gjennom vår dekning har leserne kunnet følge saken fra første nyhetsmelding frem til kameraten ble dømt til 15 års forvaring for drap. https://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/2017/01/25/Politiet-etterforsker-mistenkelig-d%C3%B8dsfall-i-Melhus-14112634.ece

I august ble en ung student meldt savnet etter en tur på byen. Mannen kom opprinnelig fra Stavanger, men hadde flyttet til Trondheim for å studere. Svært mange personer ble etter hvert involvert i den intensive jakten for å finne den savnede studenten. Adresseavisen har et nært samarbeid med Stavanger Aftenblad, og de to avisene satte ned et eget team som jobbet med den uforklarlige forsvinningen. Til tross for at mange gode krefter deltok, endte saken dessverre svært trist. Etter to ukers leting ble mannen funnet omkommet i Nidelva. https://www.adressa.no/pluss/nyheter/2017/08/18/Rakavans-siste-ord-Gleder-meg-til-i-morgen-15175592.ece

Ikke alle dager er like dramatiske, og journalistene i Nyhetsavdelingen dekker derfor en rekke andre saker enn rene hendelsesnyheter. Blant de satsningene som har slått godt an hos leserne i 2017 er vår serie om interessante turmål i Midt-Norge. Der legger vi vekt på å finne de turmålene som er litt eksotiske, men samtidig ikke mer krevende enn at de fleste kan komme seg dit. Har du for eksempel besøkt Burmaklippen? https://www.adressa.no/pluss/nyheter/2017/06/11/Burmaklippen-et-sm%C3%A5skummelt-og-lett-tilgjengelig-turm%C3%A5l-14841316.ece

Mens det å innhente journalistisk informasjon tidligere var forbeholdt journalistene, har mediene i dag gode muligheter for å involvere leserne i den journalistiske prosessen. Et av redskapene er det vårt crowdsourcing-verktøy, som er en digital løsning utviklet i Adresseavisen for å la leserne bidra med informasjon. Kraften i dette fikk vi bekreftet da vi i mars ba leserne om å hjelpe oss med å finne Midt-Norges dårligste veier. I løpet kort tid kom flere hundre innspill fra leserne, lagt inn i kart og mange med bilder. Dette gir oss informasjon vi kan bruke mot myndigheter og beslutningspersoner, for så å informere tilbake til leseren. https://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/2017/03/26/Hjelp-oss-%C3%A5-finne-Midt-Norges-d%C3%A5rligste-veier-14480114.ece

Nyhet har stort fokus på å lage journalistikk som er digital i natur og som treffer lesernes behov. Selv om ingen spåmenn er ansatt, har reporterne gjennom mye digital jobbing utviklet gode evner til å forutsett hvilke saker som vil slå an hos leserne og hvilke grep som må til. Kombinert med journalistiske vurderinger har dette hjulpet avdelingen til å en sterk vekst i antall lesere på Pluss.

Legg til i min rapport

Samfunn

«Valg 2017» med distriktsopprør og Ap-krise. En trøndersk IS-farer med rystende rapporter fra Syria. Og på gata i Paris ble det snakket gebrokkent norsk. 2017 ble et heftig nyhets-år for samfunnsavdelingen.

SAMFUNNSAVDELINGENS LESERLØFTER

  • Vi skal gi leseren Midt-Norges mest troverdige nyhetsformidling
  • Vi skal gi leserne det de har nytte av i hverdagen
  • Vi skal skape samfunnsengasjement gjennom sterke historier
  • Vi skal påpeke endringer i samfunnet og forklare dem
  • Vi skal avsløre maktmisbruk og feil i samfunnet gjennom undersøkende journalistikk

Avtalen som rystet Trøndelag 

Året startet med at journalistene Mari By Rise og Lajla Ellingsen fikk hedersprisene på Hellkonferansen på Stjørdal. Det fikk de for den utrettelige innsatsen for avslørende journalistikk. Bare de selv visste at de bar på sin største sak så langt: Kystad-avtalen. En måned etter prisen kom nemlig det som ble Trøndelags største nyhetsbombe i 2017. Adresseavisen fortalte at Ap-topp og Staur-partner Rune Olsø hadde inngått en avtale som skulle gi Staur totalt seks millioner kroner for å sikre at grøntområdet Kystad ble boligområde. To millioner var allerede utbetalt. Den første reaksjonen kom fra Aps øverste kvinne i Trondheim: Ordfører Rita Ottervik kalte avtalen «noe svineri».

Dette er en oppsummering av saken Konsekvensene av Adresseavisens journalistikk ble kraftige for de involverte.

  • Ap selv foreslo å innføre et lobbyregister, som frem til da ingen norske byer har innført. Dette ble endelig vedtatt i bystyret i oktober 2017. 
  • Politikerne bestemte også at kommunerevisjonen skulle granske hva som hadde skjedd i forbindelse med Kystadavtalen. Litt senere ble det også bestemt at revisjonen skulle gå inn i våre tidligere omtalte saker, Overvik og Være.
  • Ap-topp Rune Olsø søkte permisjon fra bystyret. Rune Olsø, som var enstemmig innstilt å bli den første lederen i Trøndelag Ap, måtte trekke seg fra dette viktige vervet.
  • Kommuneadvokaten utarbeidet en juridisk vurdering der man ikke kunne utelukke at det hadde skjedd noe straffbart i Kystadsaken: «Rune Oløsøs posisjon, som en folkevalgt og dessuten svært sentral politiker i det største partiet i Trondheim, og størrelsen på vederlaget, taler etter vårt syn for at fordelen kan anses utilbørlig», skrev kommuneadvokaten i sin rapport.
  • Formannskapet vedtok deretter enstemmig å politianmelde saken.
  • 31.mars kom pressemeldingen om at Økokrim hadde bestemt seg for å etterforske Kystadsaken. For første gang skulle økokrim vurdere en politiker opp mot paragrafen om påvirkningshandel i korrupsjonslovgivningen.

Det nære er ofte det viktigste

 Vårens store samarbeidsprosjekt var «Livet i kommunen» - en ide Aagot Opheim hadde for å levendegjøre dekningen av kommunereformen. Kommunereformen var allerede den mest omtalte nyhetssaken i 2016 – og i 2017 skulle mye avgjøres for kommuneinnbyggerne i Norge. Saken involverer altså oss alle sammen. Kommunen følger oss fra vogge til grav – vi ville vise livet med kommunen og hvordan kommunen preger livene våre. Vi valgte Åfjord kommune, en helt vanlig liten kommune i Norge og gjennom et nærbilde av livet der ville vi lage journalistikk om alle folks liv i kommunen. Vi lot åfjordingene ytre seg gjennom hele uka i Åfjord-bloggen og vi viste fram livet i hjemmetjenesten, næringslivet, kulturlivet og ja livet generelt. På denne måten fikk alle sakene om strukturer og organisering av kommuneoppgavene et ansikt og en vilje. Slik gjorde vi kommunestoffet levende. Gjennom hele året fulgte vi kommunereformen og regionreformen. Diskusjonene om disse endringene ble også blant valgkampens største tema. Gjennom året har de politiske journalistene dekket alle formannskapsmøter og bystyremøter i Trondheim, samt de viktigste møtene i prosessen fram mot Trøndelag Fylkeskommune. Denne kontinuerlige dekningen av demokratiets drift og konsekvenser er blant avisas største service til leserne og en grunnpilar i et opplyst og fritt demokrati.

Ekstreme forhold

Like før leserne gikk ut i sommerferie fikk de denne ingressen i mellomgulvet: Fra januar til ut mai i år har 151 enslige mindreårige asylsøkere forlatt mottak i Norge. Politiet sier de har få spor å gå etter. Adresseavisen fant over 20 av dem på gata i Paris. Kjerstin Rabaas hadde gjennom flere måneder jobbet med ettervirkninger av asylkrisen og det store antallet enslige mindreårige asylsøkere som forsvant fra norske mottak. Hvor tok de veien? Svaret var at om lag 20 av dem bodde under ei bru i Paris. Gjennom en unik dokumentasjon fikk vi fram historier fra skyggesiden av norsk innvandringspolitikk og europeisk migrasjonskrise. Unge gutter som til inntil nylig var under norsk beskyttelse ville ikke risikere utkastelse og hjemsendelse til Kabul og rømte heller til ulike storbyer i Europa.

Etter Adresseavisens dokumentasjon vet vi hvor mange av dem bor og under hvilke forhold. De unge guttene bodde ved motorveien og livnærte seg på gata i millionbyen.

Dokumentasjon av livets ekstreme yttergrense ble også den neste store serien Adresseavisens lesere fikk fra samfunnsavdelingen i 2017. Gjennom fire episoder i serien «De frafalne» ble leserne tatt med til krigsherjede Syria der terrorgruppa IS herjet. Til Latvia der en familie sørget over sin sønn som var tapt til ekstremisme via dataskjermen. Til Tyrkia der verdalingen «Øystein» mirakuløst greide å karre seg over grensen med IS i hælene. Til Oslo der dommen ubønnhørlig ventet på IS-fareren fra Verdal. «De frafalne» ble sluppet på «Netflix-måten» på nett slik at alle pluss-abonnenter kunne lese hele historien fra A til Å allerede ved lansering. I papir og på nettfronten ble fortellingen fortalt i fire kapitler. Et unikt kildemateriale gjorde at leserne fikk lese autentiske meldinger «Øystein» sendte ut fra Syria i løpet av det halvannet året han var der. Digital historiefortelling av ypperste merke gjorde at man nærmest «var der» når bombene smalt og fluktplanen måtte legges. Høsten 2017 fulgte Adresseavisen rettssaken mot «Øystein» som endte med at han ble dømt til sju år og seks måneder for deltakelse i IS og for å inngå terrorforbund. Dommen ble anket.

Sommer med feiring

Sommeren var også tid for å markere to store skilleark i regionen og avisens virkelighet. Trøndelag skulle samles og Adresseavisen skulle bli 250 år. Trøndelags samling ble markert med sommerserien «Fra Rindal til Bindal» som skulle være en reise i nye Trøndelag – fra sør til nord. Rindal og Bindal skulle etter planen innlemmes i Trøndelag (nå ser det ut til at Bindal forblir i Nordland, men, men) og det utgjorde en naturlig ramme rundt «veien-er-målet-serien» som skulle tråkle seg gjennom det nye storfylket på jakt etter de morsomme nye historiene om trønderen. I juli rundet Adresseavisen 250 år, som den første avisa i Norge. 250 er et høyt tall. Men ikke høyere enn at vi våget oss ut på tidenes største enquet: 250 lesere om hva de brenner for akkurat nå – dette øyeblikket i tiden da Adresseavisen ble 250 år. Svarene ble presentert over 10 sider i jubileumsutgaven. Leserne er den eneste grunnen til at avisen har vært i sirkulasjon i alle disse årene – så derfor mente vi det var rett å la leserne komme skikkelig til ordet i jubileumsutgaven og på den digitale gigantenqueten.

Kampen om sannheten og velgerne

Høstens store løft i Samfunnsredaksjonen var utvilsomt valgkampen og valget 11. september. I oppkjøringen til valgkampen var det særlig konflikten mellom sentrum og periferi som var den heteste politiske saken. Dette var spesielt interessant i vår region der distriktspartiet Sp står sterkt. Vi bestemte oss for å ha to egne satsinger i tillegg til den daglige valgkampdekningen. «Distriktsopprøret» var det ene. «Utenforskapet» var det andre. For å se gjennom den politiske tåka av spinn som preget kampen om historien om distriktsnorge (idyll eller mareritt?) tok vi rennafart og gjorde dette: To Adressa-journalister tilbrakte til sammen to døgn i intervju med 47 trønderske ordførere. Fotografene kjørte over 400 mil for å møte alle sammen der de bor. Dermed hadde vi dybdeintervju med alle ordførerne i distrikts-Trøndelag (det vil si alle utenom Trondheimsordføreren). Dette satte vi inn i et datasett som senere ble digitalisert og fikk navnet 47 ordfører på tro og ære. Denne undersøkelsen nådde helt opp til å bli en rikssak ettersom den noe overraskende konklusjonen var at stoda i kommune-Trøndelag var bedre enn for fire år siden. Undersøkelsen ga flere oppslag og mange siteringer i rikspressen. Bildene ble en egen spesial i Ukeadressa – der leserne ble tatt med Trøndelag rundt til stuene til ordførerne. Et samfunn kan bedømmes ut fra hvordan det tar vare på sine svakeste. Det ville vi utfordre politikerne på og spurte alle partilederne om deres plan for å bekjempe utenforskapet. Adresseavisen gjennomførte to valgmøter som ble direktesendt på NRK2 – ett om distriktspolitikk, kommunereform og forsvar, ett om regjeringsspørsmål, utenforskap og innvandring. Begge var samarbeid med NRK Trøndelag. Valgnatta sto hele redaksjonen på hodet og laget livesending på nett-tv, utvidet resultatservice og selvfølgelig den fremdeles viktige «dagen etter valg-avisen».

Når det står om liv

Høsten 2017 fikk redaksjonen inn tips om bekymringsfull utvikling av alvorlige hendelser som inkluderte selvmord og selvmordsforsøk i Trondheim kommune. I oppvekstsektoren i kommunen var det krisestemning og det var av avgjørende viktighet at de fikk ut informasjon. Avisen skriver sjelden og uvillig om selvmord i utgangspunktet. Nå var det snakk om en rekke alvorlige hendelser innen et kort tidsrom og avisens etikk ble satt på en hard prøve. I kulissene lurte en populær tv-serie «13 reasons» som hadde vært aspekt i noen av hendelsene. I samråd med fagstab i kommunen og bidrag fra psykiatrieksperter håndterte avisen dette over flere dager og fikk mye ros for måten avisa satte problemet på dagsorden uten å bidra til eskalering av problemet.

Oppvekstsektoren i Trondheim har hatt flere store utfordringer i 2017. Adresseavisen har ført an i to store saker: Vold i skolen og krisen ved Sjetne skole. Her fikk leserne et rystende bilde av flere skoler i Trondheim der verken lærere eller elever føler seg trygge for vold og trakassering. Begge sakene vanskelige å håndtere på grunn av mange svake parter og stort behov for anonymisering. Rektor ved Sjetne Skole ble avsatt like før jul og oppvekstdirektøren måtte tåle knusende kritikk fra byens folkevalgte som mente at det ble ryddet opp for sent ved den kriserammede skolen.

Trøndelag redder verden - og verden kommer flygende

Senhøstens storsatsing var «Trøndelag redder verden». Et stykke pionerarbeid der tre redaksjoner samarbeidet om å dekke et felt som vi kollektivt mente var underdekket sett i forhold til relevansen: havbruk i Trøndelag. I 14 dager presenterte vi nyheter fra havbruksnæringa og forskningsresultater som alle belyste og problematiserte framtidas viktigste, men også mest omdiskuterte, næring. Vi var med ut til merdene og inn på laben og fikk til en opphetet politisk debatt mellom MDG og SV på den ene siden og regjeringen på den andre. Med nyskapende digitale fortellermåter ble det kompliserte popularisert – og med papiravisens tyngde (flere hovedoppslag) ble interessen for temaet vekket i hele regionen. Forskere på Sintef mener 38 000 nye jobber kan skapes innen havbruk i Trøndelag. Det vil gi et helt annet samfunn med helt nye jobber og hverdagsliv i regionen. Dette skal Adresseavisen følge tett også i årene som kommer. Parallelt med «Trøndelag redder verden» kom også «redningen fra oven», i form av jagerflyet F-35 – den største investeringen i Fastlands-Norge noensinne (81 mrd). F-35 skal ha base på Ørlandet og det var derfor naturlig med bred dekning av selve landingen og konsekvensene av «opprustingen» av vår region. Åpningen av kampflybasen og innrulleringen av F-35 utgjør sammen med US Marines treningsbase på Værnes en endring i regionenes militære betydning. Dette har Adresseavisen dekket tett i 2017 og vil fortsette med en større satsing i starten av 2018.

Jordskjelv i Arbeiderpartiet

Året startet med en nyhetsbombe i Trondheim Arbeiderparti. Det endte med en av de største politiske skandalene i vår tid – da nestleder i Ap, Trond Giske, måtte svare på flere varslingssaker mot hans oppførsel mot yngre kvinner. Adresseavisen ledet ikke an i saken – varslingene ble referert anonymt i særlig VG og DN, og avisen var skeptisk til å viderebringe uverifisert informasjon fra andre mediers anonyme kilder. Jordskjelvet det utløste var imidlertid mer enn nok til å oppta all kapasitet på politisk avdeling de siste ukene av året – og de første i det nye. Etter hvert ble Adresseavisen nyhetsledende på konsekvensene og maktforholdene i Trøndelag og Trøndelags maktbase i hovedstaden. I tillegg fulgte avisa alle sakens bevegelser i toppledelsen i Ap. Varslene ble etter hvert ikke håndterbar for nestlederen og hans fall fra toppen skjedde raskt ved årsskiftet. 21. desember beklaget Giske oppførselen sin offentlig på NRK. 22. desember ble han sykemeldt. 2. januar trådte han til side på ubestemt tid. 7. januar gikk han av som nestleder. Når støvet legger seg er Arbeiderpartiet i kanskje sin største krise noen sinne med rekordlave tall på meningsmålingene og usikkerhet om hvem som skal lede Trøndelag Ap – samt at den sterkeste hånda på rattet i Stortinget og i partiet, er knipset bort fra rattet. Situasjonen følges videre av de politiske journalistene i Adresseavisen.

Livet på St. Olav

St. Olavs hospital har mer enn 10500 ansatte og behandler over 100 000 pasienter hvert år. Gjennom serien Livet på St. Olav ga vi leserne sterke møter med pasienter og ansatte. Vi fikk blant annet møte Sigrid på 11 år som venter på et nytt hjerte og lille Nina som bare veide 615 gram da hun ble født. I serien viste vi hvordan en kikkhullsoperasjon foregår og hvordan pasientene blir behandlet når de havner på akutten. Leserne kunne også dele sine egne historier fra sykehuset.

Nesten ukentlig skriver vi saker med utgangspunkt i St. Olav, det kan være om trange sykehusbudsjetter, sinte sykepleiere, nye behandlingsmetoder eller pasienter som blir behandlet etter trafikkulykker. Nå hadde vi lyst til å komme litt mer på innsiden av St. Olav og vise frem bredden i alt som foregår ved et sykehus.

Vi ønsket å fortelle de nære historiene, samtidig som vi ønsket å lage reportasjer som ga ny innsikt og ny viten. St. Olavs hospital er et universitetssykehus på internasjonalt nivå, og dette var noe vi ønsket å finne konkrete eksempler på.

Her kan du lese alle sakene

 

Legg til i min rapport

Sportsåret 2017

Sportens storsatsning i 2017 var vår satsning på Rosenborg Ballklub i forbindelse med klubbens 100-årsjubileum.

I en reportasjeserie hilste vi på en rekke av RBKs sentrale spillere opp igjennom årene. Vi inviterte leserne med på å kåre RBKs topp-liste over de beste spillerne, som til slutt konkluderte med at Roar Strand fortjente tittelen Tidens RBK-spiller

Avstemningen var på nett, mens artikkelserien ble trykket på print og nettet. Den ble også samlet i et eget bilag som innstikk i avisen i forbindelse med selve 100-årsmarkeringen.

I tillegg har sporten igjen blåst liv i RBK-Magasinet live der vi sender tv fra Lerkendal før, under og etter RBKs Europacup-kamper. Året har også vært preget av vår ukentlige RBK-podcast, der vi nylig passerte 70 sendinger. Den meget populære podcasten, med nesten 5500 lyttere i snitt,  og tv-sendingene viser den store variasjonen i sportens leveranser i 2017.

Legg til i min rapport

Ukeadressa

De viktigste satsinger i Ukeadressa i 2017

Selv om stadig flere velger å lese Adresseavisen og Ukeadressa digitalt, setter vi i magasinredaksjonen fortsatt vår ære i å levere et gjennomarbeidet papirprodukt av høy kvalitet, innholdsmessig, språklig og estetisk. Tall fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL) i 2017 viser at Ukeadressa mister lesere på papir i langt lavere tempo enn hovedavisen. Vi velger å tro at det betyr at leserne er fornøyde med det de får og at det er viktig å opprettholde et høyt kvalitetsnivå.

Viljen til å bruke litt ekstra krefter på det siste leddet i presentasjonen av sakene, medførte at Ukeadressa tok hele tre priser i årets European Newspaper Awards. Vi fikk pris for en førsteside, en bildefortelling og for temanummeret vi lagde i forbindelse med Starmus i Trondheim.  185 aviser fra 27 land deltok i konkurransen.

Men vi ønsker selvsagt også å nå lesere digitalt. I år har magasinredaksjonen jobbet systematisk med å finne en form som gjør de lengre reportasjene og portrettene, som ikke nødvendigvis har et spisset nyhetspoeng, attraktive og gode å lese også digitalt.

I løpet av høstsemesteret har vi rundt regnet doblet lesingen av magasinsakene digitalt.

 

Et utvalg reportasjer fra Ukeadressa 2017

Velkommen til Trumpelag

20.januar tiltrådte Donald Trump som president i USA. Dagen etter hadde Ukeadressa møter med noen trassige, trønderske sjeler som i motsetning til de fleste andre så lysere på verden etter at Trump ble president. «Velkommen til Trumpelag» ble et spennende møte med stemmer som ikke så ofte kommer til orde annet enn i leserbrev-spaltene.

Generasjon telefon (11.11.17)

Vi ville finne ut: Hva har ti år med smarttelefoner gjort med ungdomstiden? Kan en fjortenåring leve uten telefon i en uke?

Gjennom et samarbeid med Lade skole, gjorde vi et forsøk. Vi kartla telefonbruken til en niendeklasse. Seks av ungdommene meldte seg i tillegg frivillig til å teste ut livet uten smarttelefon i en hel uke. De skrev blogg og lot seg intervjue om alle følelsene eksperimentet vekket i dem. Noen funn: De bruker i snitt nesten fire timer på telefonen hver dag. De elsker telefonen, men frykter avhengigheten den har skapt

Diagnose: Pårørende

I høst startet journalist Hilde Østmoe en serie større reportasjer under vignetten «Diagnose: Pårørende». Nære, sterke møter med mennesker som lever tett på og har omsorg for personer med sykdom og sterkt hjelpebehov. Reidun fortalte om hva det at sønnen hennes ble narkoman i ung alder, gjorde med hennes liv. 

Ved å fortelle åpent om livet som pårørende til ektemannen som rammet av Alzheimer.

Den siste reportasjen i serien så langt, var møtet med Augusta på 18 år, som fortalte hvordan det var å være barn og bekymret søster til en alvorlig syk bror.

I hodet til en overgriper

Hver dag voldtar noen i Norge. Hvorfor er et nei så vanskelig å forstå? Det var utgangspunktet da journalist Stein Risstad Larssen tok kontakt med fengselet for å bli satt i kontakt med en seksualforbryter. Resultatet ble et sjeldent tett møte med en mann som gikk over streken, og med jenta han forgrep seg på. Om hvordan de hadde opplevd det som skjedde, og om hvordan hendelsen hadde preget livene deres i ettertid.

«Kim» forgrep seg på «Siv»: - Jeg var bare kåt og sliten

 

Cemal Celik (09.12.2017)

Mot slutten av året, nøyaktig 30 år etter at hendelsen fant sted, fortalte vi historien om Cemal Celik. Den unge kurderen var den første som skulle tvangsutsendes fra Norge, direkte til hjemlandet. På spektakulært vis ble Cemal Celik revet løs fra politiet på Værnes og kjørt i dekning, der han lå helt til han en stund senere likevel fikk opphold i Norge på humanitært grunnlag. Cemal Celik, som har bodd i Trondheim helt siden han ble forsøkt utvist, var på Torvet den høstdagen i 2017 da tusenvis av skoleungdommer slo ring om Taibeh, Ehsan og Yasin Abbasi, og ble rørt over oppslutningen.

- Folk bryr seg. Det var det som reddet meg. Og det kan redde Abbasi-familien, håper Celik .

«Ti avgjørende minutter i kurderen Cemal Celiks liv»

Tre spesialutgaver

I 2017 har Ukeadressa hatt tre spesialutgaver. Den første i forkant av Tråante, hundreårsjubileet for samefolkets første landsmøte. Hele nummeret (04.02.17) var viet samenes historie, kultur og dagens kamp for retten til å beholde og videreutvikle den.

Den andre spesialutgaven kom i juni, i forbindelse med at den internasjonale vitenskaps- og musikkfestivalen Starmus ble avholdt i Trondheim. Ukeadressa var i sin helhet viet verdensrommet. (17.06.17)

I oktober valgte vi å la journalister og fotografer fra studentavisa Under dusken ta over en hel utgave av Ukeadressa (07.10.17). Anledningen var at Uka-revyen fylte 100 år. Vi hadde et intenst og morsomt samarbeid med studentene i 14 dager, lærerikt for begge, som resulterte i et flott magasin og nyttige kontakter med dyktige, unge journalister.

 

(Ukeadressa har også – som en dyd av nødvendighet, all den tid vi bare er 3,5 journalister i avdelingen – et godt samarbeid med de andre avdelingene i Adresseavisen. Flest bidrag inn til magasinet kommer fra samfunnsavdelingen. I 2017 resulterte det blant annet i historien om Sigrid (11) som venter på et nytt hjerte kunnet få den plassen den fortjener (01.12.17). Del av serien om St. Olavs hospital. Fulgt elleveåringen og familien i deres hverdag, mens de ventet på en telefon med beskjed om at et nytt hjerte var klart for Sigrid.

I april (08.04.17) hadde vi også fortellingen om Betzy Rosenberg, den jødiske unge kvinnen som overlevde krigen i et hemmelig rom i en hytte på Byneset.))

Legg til i min rapport

Økonomi

Økonomiredaksjonen jobber målrettet for å gi våre lesere de viktigste og mest relevante nyhetene innen økonomi og næringsliv i Midt-Norge. For å sørge for at vi alltid kan tilby leserne våre et godt produkt, har vi opprettet fire leserløfter som vi bruker aktivt både når vi skal velge hva vi skriver om, og når vi skal evaluere arbeidet vi har gjort.

 Leserløftene våre er:

  • Vi skal være den viktigste kilden til nyheter om næringsliv og økonomi i Midt-Norge.
  • Vi skal alltid sørge for at leseren får relevant stoff som gir innsikt, er forståelig og aldri kjedelig.
  • Vi skal skape engasjement og interesse for nyskaping og teknologihovedstaden Trondheim gjennom spennende innganger, nye perspektiver og innhold som gir ny kunnskap om stoffområdet.
  • Vi skal være nyskapende i måten vi presenterer stoffet på og arenaene vi deltar på.

For økonomiredaksjonen har 2017 vært et år preget av både rekorder og nedturer for næringslivet i Midt-Norge. Regionens største suksess på restaurantsiden, Egon, feiret inngangen av fjoråret med ny omsetningsrekord og ekspansjonsplaner til det store utland. Samtidig gikk et annet flaggskip i regionen, ingeniørselskapet Reinertsen, konkurs. Samme vei gikk det med papirgiganten Norske Skogindustrier, selv om fabrikkene fortsetter som før.

Kort fortalt har økonomiredaksjonen fulgt både oppturene og nedturene i næringslivet. Et selskap som har vært i vårt søkelys i fjor, er Reitangruppen. En kraftig opptur som følge av braklanseringen av Æ-appen og rekordresultatet konsernet presenterte for 2016, snudde til nedtur da Reitan-familiens viktigste forretningsområde, Rema 1000, møtte uvanlig motbør. Rema og Reitangruppen er viktig for folk i Midt-Norge. Det vises på engasjementet rundt artiklene Adresseavisen skriver, det vises på sosiale medier, og det vises i reaksjonene vi får når vi skriver om dem.

Skal vi klare å nå leserløftene våre, må vi følge bedriftene som både er størst i volum og som skaper mest engasjement hos leserne våre. Her slår bedrifter som blant andre Rema, Reinertsen og Norske Skog ut på alle parametere. Dette er også bedrifter som skaper interesse langt utenfor Midt-Norges grenser, og vi har skarp konkurranse på nyhetssakene rundt dette området. Spesielt skarp har den vært i 2017 for de nevnte bedriftene. Ofte er det rene nyheter som driver journalistikken vår, men noen ganger får vi muligheten til å ta et steg tilbake og komme nærmere på de som står i stormen. Det gjorde vi blant annet da Ole Robert Reitan besøkte Innherred i fjor høst, og reflekterte over et spesielt år.

Gjennom året har vi også håndtert en del krevende saker. Vi avdekket intern uro i Trondheim Havn etter at havnedirektøren trakk seg. I Trondheim Parkering måtte direktøren trekke seg i kjølvannet av en varslingssak om dårlig arbeidsmiljø. Dette er aktører som forvalter viktige ressurser på vegne av fellesskapet, og deres valg vil få konsekvenser for regionens innbyggere. Samtidig er det alltid mennesker som bekler de viktige rollene, og det har vært viktige etiske diskusjoner i forkant av hver publisering.

2017 ble også året da satsingen vår på nyskaping i teknologihovedstaden Trondheim virkelig fikk fart. Året startet med serien Nyskaping i Trøndelag, hvor vi i ni deler fulgte gründere i ulike faser av livet og gründerskapet, og gir en innsikt i hvordan det er å leve ut drømmen om å skape noe eget. På godt og vondt. Serien ble veldig godt tatt imot, og kan leses i sin helhet her.

Satsingen tok oss også til nye arenaer når det gjelder å presentere journalistikken vår. I forbindelse med serien «Din hverdag 2050» i oktober, inviterte vi til debatt om fremtidens teknologi i DIGS’ lokaler i Olav Tryggvasons gate. Vi fikk med et meget godt lag med innledere og debattanter, og det endte med et fullsatt lokale. Dette er et konsept vi ønsker å følge opp også i 2018, og er noe vi ser gir merverdi for leserne våre ut over den daglige dekningen vår.

Til slutt er det viktig at vi ikke glemmer de mindre nyhetssakene som vi produserer fra dag til dag. Dette er det som gjør oss relevante hver dag, og som leserne våre ofte setter mest pris på. Artikler om boligmarkedet, arbeidslivet, handelsutviklingen i regionen, bedrifter som starter noe nytt, og bedrifter som takker for seg, er noe som skaper interesse. Flere av områdene vi dekker er også nasjonale. Da er vår jobb er ofte å skape relevans for våre lesere ved å gjøre dem lokale. Et godt eksempel på dette er saken vår om hvordan boligprisene har utviklet seg gjennom fjoråret, brutt ned på bydeler i Trondheim.

For å vise bredden av det økonomiredaksjonen har jobbet med i 2017 vil jeg helt til slutt trekke inn årskavalkaden vår. Her får du en oversikt over nyhetene om preget næringslivet og økonomien i Midt-Norge i 2017.

 

 

Legg til i min rapport

Mest leste saker adressa.no 2017

Saker åpne for alle

  1. Snåsamannen tror Trump blir skutt – 222 630 sidevisninger
  2. Mammahjertet blør (Ordet fritt-innlegg) – 184 170 sidevisninger
  3. Mann i 20-årene omkom - 181 683 sidevisninger
  4. Jeg må fraråde alle å bli helsefagarbeider (Ordet fritt-innlegg) – 169 338 sidevisninger
  5. Navnet på ektepar som omkom i MC-ulykke frigitt – 149 531sidevisninger

Plussaker

  1. Test deg selv -klarer du bilteorien – 48 964 sidevisninger
  2. Dette bør du aldri gjøre på jobbens PC – 46 933 sidevisninger
  3. Ti matvarer du bør holde deg unna om du vil gå ned i vekt – 44 323 sidevisninger
  4. Årets beste juleøl 2017 – 32 755 sidevisninger
  5. Når kan du lovlig parkere ifølge dette skiltet? - 32 336 sidevisninger

Disse sakene har utløst flest plussabonnement

  1. Her er bilene sekunder før dødsulykken skjer på E6 - 97 abonnement
    2. Se målgangene under Trondheim maraton 2017 - 91 abonnement
    3. Politiet: Har sett video som viser dødsulykken på E6 - 69 abonnement
    4. 18-åring fra Trondheim druknet på Bali - 55 abonnement
    5. -Helt uvirkelig at han er borte - 51 abonnement
Legg til i min rapport

Journalistfaglig utvikling

I 2017 har kompetanse vært en av satsingene i Adresseavisens redaksjonelle avdeling.

Det ble opprettet et eget prosjekt på slutten av 2016 som startet med å kartlegge kompetansebehovet og kompetansebeholdningen. Ved bruk av spørreundersøkelser, dybdesamtaler med ledere og nøkkelpersoner samt individuelle samtaler med alle i redaksjonen, ble det definert en overordnet, avdelingsvise og individuelle kompetanseplaner.  

Hele redaksjonen er blitt involvert og systematisk har det vært jobbet kontinuerlig med å heve den journalistiske kompetansen og kvaliteten på våre produkter gjennom 2017.

Her er noen eksempler på aktiviteter:

Kurs og seminar

  • Eksterne kurs (IJ og annet).
  • Interne kurs. Adresseavisen har kjørt opp mot 50 interne kurs i løpet av 2017. Det har vært systemkurs (excel, datawrapper, thinglink, publiseringssystemer), kurs i etikk og publiseringsjus, kildevern, fotokurs, bildebehandlingskurs, analyse med mer.
  • Kollegalæring har vært et viktig grep i tillegg til kurs. Her har medarbeiderne lært av hverandre.
  • Diverse inspirasjon- og læringsforedrag med eksterne og interne krefter.
  • Hell-konferansen: Årlig arrangement over to dager i regi av Trondhjems journalistforening, Nord-Trøndelag journalistforening og Trøndelag Redaktørforening. Påmeldingen er åpen for alle redaksjonens medarbeider, og vi pleier å være til stede med 50 til 60 deltakere. 
  • Deltagelse på Skup-konferansen.
  • Deltagelse på Nordiske mediedager i Bergen.
  • Deltagelse på NxtMedia-arrangementer. NxtMedia er en næringsklynge for teknologibasert medieinnovasjon med hovedbase i Trondheim. Foreningen ble dannet i 2012, og Adresseavisen er hovedpartner bl.a. sammen med NTNU og Mediebedriftenes Landsforening (MBL). NxtMedia står bak konferansene NxtMedia Conference og DigIT, en rekke frokostmøter, seminarer og andre faglige samlinger.

Praktikanter

Det er viktig for Adresseavisen å være med på å utdanne fremtidige journalister, og hvert år har vi drøyt ti journaliststudenter i redaksjonen.
  Praktikantene kommer fra Høgskulen i Volda, Universitetet i Oslo, Universitetet i Nordland og Høyskolen Kristiania.

Legg til i min rapport

Avisens 250-årsjubileum

I 2017 var det et kvart årtusen siden første utgave av Adresseavisen. Som Norges eldste avis hadde vi enormt mye å dele og feire, sammen med våre lesere og annonsører. Mottoet for feiringen var «på jobb for Adressa». Alle jubileumsaktiviteter skulle underbygge Adresseavisens overordnede mål ved å øke tilstedeværelsen og synligheten blant leserne, bidra til framtidig produktutvikling, styrke kjennskapen til merkevaren eller utvikle kulturen og kompetansen internt i mediehuset.

Festpyntet og høytidelig åpning

Jubileet startet høsten 2016 med utgivelsen av boka «Det sto i Adressa», skrevet av Per Christiansen og redigert av Stein Arne Sæther. Den ble en salgsvinner i førjulsperioden og var ute i sitt andre opplag før advent. Boken er solgt i ca. 6000 eksemplarer.
 Etter en myk start med festpyntet avishus og ny logo på papir- og nett-utgave fra årsskiftet braket selve jubileumsfeiringen løs 6. januar. Et eget bilag presenterte høydepunkter fra 250 års nyhetshistorie til alle leserne, ikke bare de som hadde fått jubileumsboka til jul. Samme dag gikk den tradisjonsrike nyttårskonserten med Trondheim Symfoniorkester og Opera av stabel – for første gang overført via video til alle abonnenter på adressa.no. Der ble jubileumsåret høytidelig åpnet av sjefredaktør og administrerende direktør, i tillegg til en tale fra kulturminister Linda Hofstad Helleland.

Høydepunkter i kø

Gjennom året har Adresseavisen gjennomført en rekke aktiviteter knyttet til jubileet. Noen høydepunkter har vært bransjekonferansen Medieleder 2017, egen visning av historisk Adressa-film på filmfestivalen Kosmorama, et Adressa-tog i starten av folketoget 17. mai og åpen dag i avishuset i august med bredt program for både store og små utendørs og innendørs. 

 Selve jubileumsdagen 3. juli ble feiret med en spesialutgave av Adresseavisen. Den bød på en spesialforside utformet av billedkunstner Sverre Koren Bjertnæs, intervjuer med 250 lesere om hva de er opptatt av og «ny-gotisk» forside på nettutgaven.
 Jubileumsdagen inviterte vi også til bursdagsfeiring med kake i Adressahuset, der leserne fikk smake nykomponert jubileumskake av Adressas faste kokke-skribent Lars Lian med ingredienser som var populære i 1767. Samme dag fikk 250 av våre abonnenter en overraskelse sammen med papiravisen, en frokostpakke fra Morgenlevering. UkeAdressa samme uke var viet fotojournalistikken i Adresseavisen gjennom tidene, men delte også oppskriften på jubileumskaka.

Nyheter på nytt

Fotojournalistikken har fått en viktig plass i jubileumsåret.
 Samarbeidspartner Rosenborg Ballklubbs 100-årsjubileum ble markert med utstilling i Trondheim sentrum av Adressa-fotografenes beste RBK-bilder gjennom tidene, og til dokumentarfestivalen ble alle våre Årets Bilde-prisvinnere samlet i en utstilling i Olavskvartalet. Samarbeidet med partnere har vært viktig for jubileet.
 I tillegg til de nevnte aktivitetene med Trondheim Symfoniorkester og Opera og Rosenborg har også 100-årsjubilant UKA blitt markert med et eget nummer av UkeAdressa – for anledningen overlatt til studentjournalistene i Under Dusken.
  Fra 3. juli og ut året har også gode samarbeidspartnere ved NTNU, forskerne Siv Gøril Brandtzæg og Johanne Kristiansen, hatt ansvaret for en ukentlig spalte med 250 år gamle nyheter i avisa og på nett. Også gamle nyheter viser seg å ha stor interesse for dagens lesere.

Nye digitale muligheter

Fra et digitalt ståsted har markeringen gitt muligheter til å kombinere et kvart årtusens historie med moderne fortellergrep. På jubileumsdagen 3. juli framsto adressa.no med gotisk skrift og bilder i svart-hvitt – vår måte å gjøre leserne oppmerksomme på den historiske dagen på.  Vi avsluttet jubileumsåret med en artig digital nyvinning der leserne kunne sende Adressa-julekort til sine venner via Facebook.

Kulturbygger

Å bruke jubileet til å bygge kultur og fellesskap i mediehuset har også vært viktig. Medarbeiderne har vært involvert i alt fra jubileumsdesign og -dekor til utvikling av jubileumsaktiviteter og formidling av innholdet vårt på Kosmorama, åpen dag og Adressa-kvelder. Internaktivitet ble toppet med en fagdag og fest i september, der fellesaktiviteter og festmiddag pågikk til langt inn i de små timer.
  250-årsjubileet ble avsluttet «på jobb for Adressa» - en splitter ny løsning på adressa.no lot alle lesere sende noen av Adresseavisens aller beste bilder som digital julehilsen til familie og venner.
  Slik går vi inn i våre neste 250 år som et mediehus som har kommet nærmere leserne og kundene både fysisk og digitalt.

 

Legg til i min rapport

Priser mottatt

European Newspaper Award i Wien


* Gull for bildesiden «Med skinnlue mot målet» under utdelingen mai 2017. UkeAdressa 26. februar 2016 viser stemningen under Rørosmartnan, og forteller hvordan fôrbøndene kommer til martnad med hest og slede. Fotograf Rune Petter Ness.


* Viljen til å bruke litt ekstra krefter på det siste leddet i presentasjonen av sakene, medførte at Ukeadressa tok hele tre priser i årets European Newspaper Awards. Dette fikk vi vite på tampen av 2017, prisene deles ut i mai 2018. Vi fikk pris for en førsteside, en bildefortelling og for temanummeret vi lagde i forbindelse med Starmus i Trondheim. 185 aviser fra 27 land deltok i konkurransen.

 

SNDS (Society for News Design Scandinavia)

* Sølv for tre bildefortellinger/storytelling: «72 grader sør» som handler om trønderen Marit Øvstedals tid som leder på en forskningsstasjon i Antarktis. «Amerikanske tilstander» som er en bildefortelling om amerikansk fotball i Trondheim. I «Deres siste dager på Britannia hotell» følger vi fire ansatte på det tradisjonsrike hotellet i Trondheim før det ble stengt for godt. Webdesigner Jonas Nilsson står bak designet på alle Adresseavisens prisvinnende fortellinger. Juryens begrunnelse: «Adressas historie er magisk i møte med den detaljerte animasjonen som engasjerer leseren til å lese videre og oppdage mer. Det er et kunstverk».

* Sølv for innovasjon for snapchatløsningen for «Klasse 10c», der Adresseavisen fulgte en klasse på Charlottenlund skole høsten 2015.

* Gull for beste interaksjonsdesign for bildefortellingene.
Alle prisene omtales her


Nasjonale priser under Nordiske Mediedager i Bergen, arrangert av Mediebedriftenes Landsforening

* Årets nyskapning/innovasjon: Vinner «Klasse 10c» av Grete Holstad, Norunn Bergesen, Rune Petter Ness, Espen Bakken, Jonas Nilson, Glen Musk, Frank Lervik, Ingrid Meisingset, Marit Bardal og Hilde Skjesol. Juryens begrunnelse: «Med omfattende planlegging og solid gjennomføring produseres årets nyskapning. Ved hjelp av egendesignede tekniske løsninger og grundige etiske vurderinger fortelles historier fra en ellers lukket hverdag. Intervjuobjektene fremstilles på en god og troverdig måte. Man tar målgruppen på alvor og møter dem på deres hjemmebane. Prosjektet gir et unikt innblikk i hvordan dagens skolehverdag er og oppleves. Med involvering av elevene på alle plattformer står Klasse 10C frem som et imponerende journalistisk prosjekt.» Se video fra det unike prosjektet her

* Årets magasinforside: Vinner Britt Eirin Johansen for UkeAdressas førsteside 10. september 2016. Juryens begrunnelse: «Årets morsomste bidrag! Leken og selvironisk inngang til helgens leseropplevelse. Her er det noe for enhver trønder å kjenne seg igjen i. En forside med glimt i øyet.»

 

* Årets magasinfoto/Award of excellence: Vinner Richard Sagen for «Den nye presten». Juryens begrunnelse: «Hverdagsfortelling fra eget dekningsområde fortalt på mesterlig vis. Det er gjennomført høy kvalitet på alle bildene i serien. Her har fotografen jobbet grundig og klart å skape et ærlig og uhøytidelig bilde av den nye presten i bygda.»


Her er Adresseavisens omtale av prisutdelingen og her er MBLs omtale

Hellkonferansen - den trønderske journalistprisen

* Hovedpris: «Klasse 10c» av Grete Holstad, Norunn Bergesen, Rune Petter Ness, Espen Bakken, Jonas Nilson, Glen Musk, Frank Lervik, Ingrid Meisingset, Marit Bardal og Hilde Skjesol. Adresseavisens journalister og fotografer flyttet inn til tiende trinn på Charlottenlund ungdomsskole i en uke i oktober. Gjennom uken kunne leserne følge elevenes hverdag via artikler, video, live-senter og Snapchat.

* Featurejournalistikk: Vinner «Klasse 10c» av Grete Holstad, Norunn Bergesen, Rune Petter Ness, Espen Bakken, Jonas Nilson, Glen Musk, Frank Lervik, Ingrid Meisingset, Marit Bardal og Hilde Skjesol
* Nyhetsjournalistikk: Vinner «Terrorangrepene i Brussel» av nyhets- og fotoredaksjonen.

Juryens begrunnelse: «Juryen er imponert over bruken av digitale virkemidler i sakene og avanserte søk i sosiale medier.»

* Hederspris: Mari By Rise og Lajla Ellingsen. Juryens begrunnelse: «Årets vinnere av hedersprisen har markert seg med avslørende og vesentlig journalistikk i en årrekke, nå sist med serien 'Gulltomtene'», skriver juryen. De beskriver Ellingsen og Rise som «to makeløst dyktige journalister som gjennom sitt arbeid ivaretar en helt sentral samfunnsoppgave, og som kolleger i hele Norge har mye å lære av både når det gjelder metode og pågangsmot

Alle prisene på Hell-konferansen omtales her

Polarisprisene


* Levende bilder: Vinner I «Deres siste dager på Britannia hotell» av Rune Petter Ness, Charlotte Sundberg og Jonas Nilson

 

* Reportasjepris: Vinner «Klasse 10c» av Grete Holstad, Norunn Bergesen, Rune Petter Ness, Espen Bakken, Jonas Nilsson, Glen Musk, Frank Lervik, Ingrid Meisingset, Marit Bardal og Hilde Skjesol


* Nyhetspris stor avis: Vinner «Styrtrike i stillhet» av Jonas A. Vikan, Espen Rasmussen, Jonas Nilsson, Rune Petter Ness og Richard Sagen. Reportasjen omhandler Foreningen Acem, som er den største aktøren innen meditasjon i Norden. Juryens begrunnelse: «Utad fremsto organisasjonen som om den var bygget opp gjennom loppemarkeder og frivillig innsats. Denne saken avdekker at dette langt fra stemmer. Saken er godt presentert, og fremstår som en thriller»


* Nyhetspris stor avis: Hederlig omtale til «Kamskjelldykkerne» av Berit Baumberger, Håvard H Jensen og Kim Nygård

* Reportasjepris: Hederlig omtale til «De som lever videre» av Hilde Østmoe og Terje Vinsnes

* Reportasjepris: Hederlig omtale til «Sverres valg» av Hilde Skjesol og Richard Sagen

* Fotopris: Vinner Richard Sagen, foto til reportasjen «De som lever videre». Juryens begrunnelse: «Arkivene våre inneholder gull! Fotografer kan stå overfor valg der de må bestemme seg i løpet av ekstremt kort tid om de faktisk skal ta DET bildet. Årets vinnerbilder viser klart at det skal de, men bildet behøver nødvendigvis ikke å publisere før tiden er moden.  Vinnerbildet er et slikt bilde. Det ble fotografert i 2007 og publisert i 2016. Bildet formidler sjokk og redsel hos kvinnen. Politimannen viser medfølelse og omsorg. Et svært sjeldent og uvanlig bilde som er viktig i ettertid. Bildet kunne aldri blitt publisert den gang. Dette er et bilde som norsk presse nesten aldri viser for å skåne de pårørende. Slike bilder som formidler ekstremt sjokk og sorg er bilder som blir fotografert utenfor landets grenser. Dette er et meget godt nyhetsbilde.»

 

* Hederspris: Til kommentator Stein Arne Sæther

Alle Polaris-prisene omtales her

Årets bilde

* Nyhetsreportasje: Vinner Therese Alice Sanne. I en tynn tråd om fallskjermhopper Ingar Strand. Han har hoppet fra Midgarden i Snillfjord minst 70 ganger. Dette skulle være en helt vanlig tur, gjort unna på noen timer - men så skjer det noe.

* Sport: Bronse Richard Sagen, «All in på Enern»
Alle prisene omtales her

Legg til i min rapport

Utmerkelser utdelt

* Olavstatuetten deles ut til idrettsutøvere i verdensklasse: Sondre Nordstad Moen avsluttet eventyråret 2017 med å motta Olavstatuetten, trøndersk idretts øverste utmerkelse. Moens prestasjon har vakt internasjonal oppsikt. Han satte europeisk rekord som førstemann under 2,06, og leverte noe som kan måle seg med det beste av det som er prestert i trøndersk idrett. Nå snakker han høyt om OL-gull i 2020. Statuetten ble første gang delt ut i 1960.

* Årets trønder 2017:  Christian Berge, landslagstrener i håndball, ble kåret til Årets trønder 2017 – Jeg vet ikke helt om jeg kvalifiserer til dette. Men jeg er utrolig glad for det. Det er moro, sier Christian Berge til adressa.no. Prisen ble delt ut under Nyttårskonserten 6. januar 2018 i samarbeid med NRK Trøndelag. Juryen plukket ut fem kandidater etter forslag fra publikum. Vinneren kåres via avstemming på adressa.no og nrk.no.

 

* Adresseavisens Liv Ullmann-pris: Nidarosdomens jentekor vant Trøndelags største kulturpris. Prisen er på 100 000 kroner, og ble delt ut under TSO og Adresseavisens nyttårskonsert – som en slags kroning av et hektisk og vellykket 25-årsjubileum markert gjennom hele 2017.

* Adresseavisens musikkstipend: Popartisten Jo Sverre Sande (26) er tildelt Adresseavisens musikkstipend for 2017. Prisen er kr 40 000,-.

 

 

* Ut-Awards: Adresseavisens faste kulturarrangement som arrangeres på nyåret. Her nomineres de beste folkene fra kultur- og utelivet i regionen. Vinnere kåres gjennom leseravstemninger på adressa.no.

Legg til i min rapport

Svar på spørsmål fra stiftelsen

Hvordan går utviklingen fra papir til nett? Hvordan jobber mediehuset med ulike kanaler for å nå flest mulig lesere. Hva betyr dette for de ulike produktene – papiravis, digitale kanaler og arbeid med e-avis?

 

Leservanene er fortsatt i sterk endring, og vi ser både en sterk forflytning fra papir til digitale plattformer, samt en forflytning digitalt fra store til små skjermer. Antallet abonnenter på papir går gradvis nedover, mens vi har god vekst i antall digitale abonnenter. I sum betyr dette at det totale abonnementstallet er økende, og vi i 2017 har flere abonnenter enn de to foregående år. I tillegg har vi sterk vekst i bruken av betalt innhold på nett. Opp mot 60 prosent av alle abonnenter leser i dag en eller flere Pluss artikler hver uke.

I mediehusets strategi er det et uttalt mål at vi må forberede oss på en heldigital fremtid. Dette gjør vi samtidig som vi mener det er svært viktig at vi hver eneste dag lager en papiravis med høy kvalitet der vi tilbyr dagens viktigste saker til våre lesere. Det legger føringer på hvordan vi prioriterer og organiserer arbeidet i redaksjonen. Slik vi jobber nå skal alt innhold planlegges for digitale kanaler først. Det betyr ikke nødvendigvis at alle saker publiseres for digitale kanaler først: vi er opptatt av at papiravisa skal fremstå som ferskvare og tilpasser publiseringsstrategien vår deretter.

For alle som er glade i den redigerte versjonen av avisa, har e-avisa blitt et populært produkt. I 2017 flyttet vi frem deadline for denne til kl 22.00 om kvelden, og mange lesere foretrekker nå å lese avisa på kvelden i stedet for om morgenen.

 

 

Hvordan jobber man for å sikre jevn og høy lesing digitalt.

 

Den viktigste jobben vi gjør er å prioritere den riktige journalistikken hver dag – slik at vi fremstår som relevante og et nettsted «du må innom hver dag» for å være oppdatert på de viktigste sakene i Midt- Norge. Vi har døgnåpent og er bemannet fra kl 0500- 24.00 hver dag i tillegg til at vi har beredskapsvakter som sørger for oppdatering hvis noe skjer på natta.  Vi jobber med analyseverktøy for å gi den viktige journalistikken så bred appell som mulig, og vi er opptatt av å invitere leserne til engasjement og debatt. I 2017 gjennomførte vi også en ny sosiale medier- strategi for å sørge for distribusjon av innholdet vårt i flere kanaler enn våre egne.

Jevn og høy lesing digitalt krever både ambisiøse mål og kunnskap om digital bruk. Vi har derfor satt tydelige mål for både total lesing, pluss-lesing og salg av abonnement fra artikler. I tillegg jobber vi aktivt for å heve kompetansen på hva som er god journalistikk på digitale plattformer i redaksjonen.

 

 

Nedbemanning, status og utfordringer?

I forbindelse med Adressa 2020/Polaris Media 2020 som ble besluttet i 2016 har Adresseavisens redaksjon redusert bemanningen med i overkant av 15 årsverk. Dette ble løst med frivillige ordninger gjennom sluttpakker og tidligpensjon. Flere av disse vil forlot oss gjennom 2017.

Nedbemanningen har ført til at vi har mistet mange gode penner og større press på de som er igjen. Vi har det siste året jobbet hardt for å kompensere dette med å bli bedre på å prioritere hvilke saker vi satser på.  Prioriteringen foregår langs to akser: vi skal satse på saker som ligger i kjernen av samfunnsoppdraget, og i tillegg prioritere saker som blir godt lest. Dette arbeidet har lykkes langt på vei i den forstand at vi ser at vi treffer bedre med innholdet vårt og har redusert omfanget saker som aldri blir lest og som heller ikke er viktige.

Vi er opptatt av å ikke la nedbemanningen fordeles tilfeldig basert på alderssammensetningen i redaksjonen. Derfor har vi omorganisert deler av redaksjonen. I høst gikk for eksempel halvparten av kommentatorene våre av med AFP. Siden meningsjournalistikk er ett av våre viktigste satsningsområder har det vært viktig for oss å rekruttere nye stemmer. Det er gledelig å se at nye talentfulle kommentatorer allerede har tatt solide posisjoner både lokalt og nasjonalt.

Til tross for at vi har blitt færre er vi fortsatt en slagkraftig redaksjon med rundt hundre journalister og fotografer med skyhøye ambisjoner. Derfor har vi i 2017 har vi gjort kompetanse som satsingsområde for å løfte hele redaksjonen.

 

 

Hva våget vi? Hva publiserte vi av saker som vi visste ikke ville falle i god jord fra publikum?

 

Hver dag publiserer vi saker som både blir likt og mislikt av leserne våre. Vi får stadig vekk tilbakemeldinger, og vi setter stor pris på at journalistikken vi lager skaper engasjement.

Vi har i 2017 dekket en rekke kontroversielle saker som har tatt opp i seg viktige problemstillinger (se oversikt nyhetsåret 2017). Og vi har skrevet kommentarer og ledere der vi tar tydelig ståsted. Mens noen lesere skriver til oss at maktkritiske saker er verd hele abonnementet, vil andre kritisere oss for å være alt for konfliktorienterte og negative.

 

Vår journalistikk skal oppleves relevant på en lang rekke samfunnsområder og tema. Her vil det alltid være slik at noen oppfatter at vi skriver for lite om temaer de er spesielt opptatt av, eller for mye om temaer de ikke er interessert i. Vi er nødt til å prioritere hardt i hverdagen, og størst kritikk får vi for sakene vi ikke dekker. I tillegg har vi det siste året opplevd en økende mengde nettsteder som tilsynelatende publiserer «journalistikk», men som i realiteten er ubekreftede rykter, og som opererer på en helt annen måte enn redaktørstyrte medier som forholder seg til Vær Varsom plakaten. Det har ført til en del henvendelser fra våre lesere om hvorfor vi ikke omtaler disse ryktene og beskyldninger om at vi har skjulte agendaer for å la være.

 

I noen tilfeller kan sakene falle i god jord hos publikum, men bli sterkt kritisert av de som får søkelyset rettet mot seg. https://www.adressa.no/meninger/ordetfritt/2017/03/09/Adresseavisen-er-klaget-inn-til-PFU-for-brudd-p%C3%A5-presseetiske-regler-14414326.ece

Vi skal alltid være åpne for kritikk sørge for at feil som vi gjør blir rettet, men noen ganger må også vi gå til motmæle:

https://www.adressa.no/meninger/ordetfritt/2017/03/09/Det-er-ikke-helt-uvanlig-at-akt%C3%B8rer-som-blir-utsatt-for-kritisk-journalistikk-klager-til-PFU-14417580.ece

 

 

Noen ganger har vi også måttet utfordre oss selv på vanskelige etiske spørsmål. En spesielt krevende sak var for eksempel da vi valgte å omtale en rekke alvorlige hendelser inkludert selvmord og selvmordsforsøk blant ungdom i Trondheim våren 2017. Her stod vi i en situasjon der det var et stort behov for å oppfylle et informasjonsbehov samtidig som vi måtte unngå å beskrive forhold som kunne utløse flere selvmordshandlinger

https://www.adressa.no/nyheter/trondheim/2017/05/09/Foreldre-m%C3%A5-t%C3%B8rre-%C3%A5-v%C3%A6re-brysomme-voksne-14705664.ece

Selvmord får mindre oppmerksomhet i offentligheten enn det størrelsen på problemet skulle tilsi. De siste årene har vi imidlertid sett større åpenhet, både blant etterlatte og pårørende, og i media. Adresseavisen mener mer åpenhet er en god utvikling. Det var mange vektige grunner til å være forsiktige med omtale. Men på grunn av omfanget og fordi Trondheim kommune satte ned egen ressursgruppe og iverksatt en rekke tiltak, valgte vi å publisere saken. 

 

 

 

 

 

 

Legg til i min rapport

Etikk

I 2017 fikk vi sju klager mot oss i PFU (Pressens faglige utvalg).

To av klagene skilte seg ut på grunn av størrelse og omfang. Klagen fra Rune Olsø og Overvik utvikling inneholdt 15 påståtte brudd på god presseskikk. PFU ga Adresseavisen kritikk på to punkter, og mente vi hadde begått ett brudd på god presseskikk i den omfattende dekningen av sakene. Samtidig understreket utvalget at sakene var midt i kjernen av samfunnsoppdraget.  

Det er aldri artig å få kritikk eller bli felt i PFU. Men for Adresseavisen var det viktig at det ble slått fast en gang for alle at vi ikke hadde publisert feilaktige opplysninger eller utelatt sentrale opplysninger i de påklagede sakene.  Kritikken fra PFU gikk på at vi burde latt én av kildene fått imøtegå en påstand i en av artiklene samt at vi ble kritisert for en tittel på Facebook. Deretter mente PFU at noen innlegg i nettdebatten knyttet til Rune Olsø sakene var brudd med god presseskikk. Fellelsen og kritikken har blitt gjennomgått i redaksjonen i ettertid. Vi må lære av dette og sørge for at slike feil ikke skjer igjen.  

De andre sakene vi ble innklaget for i 2017 ble enten henlagt eller henvist til forenklet behandling. Forenklet behandling innebærer at PFU-sekretariatet innstiller på «ikke brudd på god presseskikk», uten at det hentes inn tilsvar fra partene.  

Legg til i min rapport