NRK

NRK har fortsatt en sterk posisjon i det norske samfunnet. 85 prosent av befolkningen bruker et eller flere av NRKs tilbud daglig, og ved store nasjonale begivenheter samler vi folket.
Over 90 prosent svarte at de brukte et eller flere av NRKs tilbud under valgkampen før stortingsvalget i september.

Fakta
Bilde av redaktør
Ansvarlig redaktør Thor Gjermund Eriksen
Redaksjonelle årsverk 2091
Fordeling seere/lyttere 2222000 / 2100000
Klagesaker til PFU 37
Fellelser i PFU 3 (1 kritikk)
Egne interne retningslinjer Ja
85 % av befolkningen over 12 år bruker NRK hver dag 33 % bruker NRK på nett daglig

Det vanskeligste er ofte det viktigste

Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen tror ikke på myten om at unge bryr seg mindre om hva som skjer i samfunnet rundt dem.

FORORD: Da vi planla dekningen av stortingsvalget 2017, bestemte vi oss tidlig for å satse ekstra på det vanskeligste: NRKs valgkampdekning skulle treffe unge voksne i 20-årene.

Denne aldersgruppa har den laveste valgdeltakelsen, er de som bruker minst tid på NRK, og som i liten grad oppsøker nyheter i hverdagen. Så hvorfor kaste bort tid og krefter på dem som likevel ikke bryr seg?

Fordi det neppe er sant at folk i 20-årene bryr seg mindre om samfunnet rundt seg enn andre. Fordi NRK har et oppdrag om å bidra til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne delta aktivt i demokratiske prosesser. Og fordi det aldri skal være et argument i NRK at vi ikke kan gjøre oppgaven fordi den er for vanskelig. Tvert imot.

Vi klarte å nå ut til de yngste velgergruppene i like stor grad som til de eldste. Gjennom valgkampen økte bruken av NRK i alle aldersgrupper. Det hadde vi aldri klart uten et tydelig mål om å nå ut til dem det er aller vanskeligst å nå. Hvordan vi gjorde det, kan du lese mer om i kapittelet om Nyheter.

NRK Super tok i 2017 fatt på en nesten umulig oppgave med «overgrepsuka», om incest og seksuelle overgrep. Målet var å gi barn i Norge noen verktøy som kan være til hjelp for å hindre at overgrep skjer, og til å korte ned tida det tar før de klarer å snakke med noen om det som har skjedd. For det man ikke har ord for, kan man ikke fortelle noen om.

NRK Super skal være det sterkeste fellesskapet for barn i Norge. Enten det handler om lek og moro, eller om vonde tema som skilsmisse, rus og overgrep, så er tilnærmingen den samme. NRK Super skal være i øyehøyde med målgruppa, med innhold som handler om deres verden og virkelighet.

I dokumentarseriene «Innafor», «Helene sjekker inn», «Jævla homo», «Line fikser kroppen» og «Faten tar valget» har modige programledere gått inn med hele seg for å formidle viktige historier som når fram til mange.  

Befolkningen i Norge teller cirka 5,3 millioner. Tallet rommer mennesker med ulike livserfaringer, interesser, behov, holdninger og verdier. NRK skal være en åpen og inkluderende fellesarena for dette mangfoldet, som til sammen utgjør den norske befolkningen.

En arena som bidrar til å knytte oss sammen i et stort offentlig fellesskap. Ikke nødvendigvis på grunn av alt det vi deler og har til felles, men fordi den rommer forskjellighet. En fellesarena der motsetninger og uenighet kan møtes, synes og bryne seg mot hverandre. Der alle kan finne noe eller noen de kjenner seg igjen i.  En arena for å ta tak i de vanskeligste temaene og de kontroversielle spørsmålene.

Her har også den skarpeste og mest uærbødige satiren sin selvfølgelige plass. Problemet er ikke at det er for mye satire i norsk offentlighet, at det tulles for mye med maktpersoner, religion eller oss selv. Problemet er heller at det er for lite.

Hvis vi inkluderer og behandler alle grupper med respekt og sier: «Dere hører til!», da kan vi også drive satire om og med alle. Innhold som «Satiriks», «Ukens vinner», «Nytt på nytt», «Svart humor» eller Robert Stoltenbergs homseprest er viktigere enn noen gang.

Vi må pleie, utvikle og utfordre offentligheten og forhindre at den krymper og blir trang. De vanskeligste oppgavene er ofte også de viktigste. Og nettopp derfor, fordi de er så vanskelige og så viktige, skal NRK gå løs på dem. 

 

Thor Gjermund Eriksen

kringkastingssjef

 

Legg til i min rapport

Mediebildet

Kontinuerlige analyser av mediebruk er viktig for å kunne løse allmennkringkasteroppdraget, løfte bredden i innholdet og opprettholde høy tillit og legitimitet i samfunnet.

STATUS: NRK har fortsatt en sterk posisjon i det norske samfunnet. 85 prosent av befolkningen bruker et eller flere av NRKs tilbud daglig, og ved store nasjonale begivenheter samler vi folket. Over 90 prosent svarte at de brukte et eller flere av NRKs tilbud under valgkampen før stortingsvalget i september.

Bred oppslutning

Den til nå svært høye bruken av NRKs innhold er likevel under press. Lineær, tradisjonell TV-seing synker, og strømming øker, men ikke nok til å ta igjen tapet. Radio synker i antall lytterminutter, men NRK har fortsatt rundt to tredeler av radiomarkedet. NRK har styrket sin digitale posisjon i befolkningen, og har nå en daglig dekning på over 1,6 millioner brukere på nett og mobil.

Mobil nettbruk øker i Norge. 9 av 10 er på nett daglig, og 7 av 10 bruker mobilen på nett, men bruken av NRK på mobil øker ikke like mye. NRKs vekst på mobil de siste årene er stor, men i realiteten øker gapet mellom daglig bruk av mobil og daglig bruk av NRKs tilbud på mobil. VG har den tydeligste lederposisjonen på mobil.

Solid omdømme

Et godt omdømme er selve bærebjelken i NRKs eksistensberettigelse. Sammen med bruken av innholdet er NRKs omdømme i befolkningen et viktig mål som vi følger tett. I tre av de fire siste årene har NRK ligget på topp på Ipsos MMIs liste over virksomheter med best omdømme i Norge.

NRK Analyse har også siden 1995 gjennomført profilundersøkelsen, som måler hvordan publikum opplever NRK i forhold til andre norske medieaktører, og hvordan befolkningen vurderer NRK som lisensfinansiert allmennkringkaster.

Tidligere år har denne undersøkelsen blitt gjennomført en gang i året, i uke 4 og 5 hvert år, med 1000 respondenter. I april 2016 startet NRK en parallell profiltrackerundersøkelse med 200 respondenter per måned, med samme metode og samme spørsmål som den årlige undersøkelsen. Profiltrackeren har nå løpt gjennom året 2017, og gir oss muligheten for første gang til å rapportere NRKs omdømme i hele 2017.

Av årets resultater framkommer det at publikum fremdeles i meget stor grad er fornøyd med det NRK leverer av innhold. 90 prosent mener allmennkringkasteren oppfyller målene om å sende troverdige nyhets-, informasjons- og dokumentarprogrammer «ganske» eller «meget godt».

88 prosent mener at NRK oppfyller allmennkringkastingsmandatet «ganske» eller «meget godt». 69 prosent sier at de i «meget» eller «stor grad» får valuta for lisenspengene, og i gruppen 15–29 år er det også 62 prosent fornøyde lisensbetalere. 81 prosent av dem som svarer, mener NRK er «meget» eller «ganske» viktig for samfunnet.

Endring av metode

I overgangen fra en metode til en annen har vi valgt å legge fram resultatene både fra trackeren og fra profilundersøkelsen 2018. Grafene viser at det er enkelte forskjeller i resultatene om NRK som helhet.

Forklaringen kan være at den tradisjonelle profilundersøkelsen er en øyeblikksmåling som påvirkes av situasjonen i mediemarkedet der og da, mens profiltrackeren gjennomført gjennom hele året er mindre sårbar for periodevise påvirkninger. Den viser også større stabilitet i omdømmet. NRK vil i framtiden rapportere tall fra trackermålingen.

 

Systematisk arbeid med presseetikk

Det er viktig for NRK at vi holder en høy presseetisk standard i vårt journalistiske arbeid. Vårt omdømme avhenger over tid av at publikum har tillit til vårt redaksjonelle innhold, og at vi jobber i tråd med pressens etiske retningslinjer.

Siden 2015 har NRK systematisert arbeidet med presseetikk med blant annet årlige etikkseminarer i alle redaksjonelle avdelinger, og en egen etikkredaktør som bistår redaksjonene med både konkrete etikkspørsmål og oppfølging av klagesaker. Målet er å øke kunnskap og bevissthet om presseetikk i det daglige redaksjonelle arbeidet.

I løpet av 2017 ble det sendt inn i alt 37 klager på NRK til Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er medienes egen selvdømmeordning. Seks av disse klagene gjennomgikk full behandling i PFU. Her ble NRK felt to ganger for brudd på god presseskikk, mens én sak fikk kritikk av utvalget. I de andre klagesakene kom PFU fram til at NRK ikke hadde brutt god presseskikk.

De siste to årene har det vært færre klager enn tidligere år som får full behandling, og færre klagesaker blir vurdert som brudd på god presseskikk.

Dette er en trend som NRK vil opprettholde, og det viktigste for oss er å leve opp til våre tre hovedmål for god presseetisk standard: Publikum skal vite at de kan stole på NRKs journalistikk, de som blir utsatt for kritikk og angrep gjennom vår journalistikk, skal behandles på en redelig og fair måte, og vi skal legge vekt på å framstille fakta i saker på en saklig, balansert og sannferdig måte.

Ny langtidsstrategi

I 2017 har NRKs styre vedtatt en ny langtidsstrategi som hele virksomheten har jobbet med å omsette til tiltak og prioriteringer. Den nye langtidsstrategien er bygget opp rundt tre hovedmål.

De to første hovedmålene tydeliggjør NRKs løfte til folket, mens det tredje hovedmålet dreier seg om det organisasjonen må gjennomføre internt for å utføre oppdraget og skape verdi for publikum. Hvert av hovedmålene har tre-fire delmål.

1. NRK styrker og utvikler demokratiet

«NRKs samlede allmennkringkastingstilbud skal ha som formål å oppfylle demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet», står det i NRKs vedtekter. Allmennkringkasteren skal tjene alle og sikre en åpen og opplyst offentlig samtale.

Behovet for felles møteplasser for ny forståelse og kunnskap står fram som viktigere enn før. Det er i dag lettere å komme til orde i samfunnet, men vanskeligere å bli hørt. «Offentlige» samtaler kan vise seg å eksistere innad i en deloffentlighet, en filterboble skapt av fragmentert mediebruk, der meningsfeller diskuterer med hverandre og meningsmotstandere ikke møtes. Rollen som troverdig og uavhengig formidler blir sentral i et samfunn som risikerer økt polarisering.

  • NRK bidrar til at folk forstår samfunnet, hverandre og seg selv bedre.
  • NRK bidrar til et inkluderende og nysgjerrig Norge.
  • NRK skal styrke norsk og samisk mediemangfold.

2. NRK samler og engasjerer alle som bor i Norge

Med fellesskap i endring og global mediekonkurranse har NRK en viktig funksjon som samlende identitetsbærer. Vi er et lite land, og norsk språk og kultur utfordres i et «grenseløst medietilbud», der stadig flere aktører kjemper om kontakt med det norske publikummet. NRK må kjenne befolkningen for å kunne gi relevant innhold som treffer og skaper verdi i folks hverdag. Økt innsikt i publikums behov er avgjørende for å skape felles arenaer, ny forståelse og innholdsopplevelser som setter spor. NRK skal være annerledes og relevant for alle.

  • NRK er tett på publikum og er til for alle.
  • NRK er den beste formidleren av norsk og samisk virkelighet.
  • NRK skal skape åpne møteplasser, ny forståelse og opplevelser som setter spor.

3. NRK er en publisist og innholdsprodusent i verdensklasse

NRK etablerte «verdensklassemålet» for to år siden, og det fungerer godt som ambisjon for den organisasjonen NRK skal ha. Hovedmålet ble justert noe i 2017 ved å sette «publisist» først i formuleringen. Denne justeringen er gjort for å vise et skifte mot økt tyngdepunkt på publisistrollen til NRK. Det er gjennom publiseringen at NRK løser oppdraget, og denne rollen må styrkes i en verden der økt konkurranse gjør det vanskeligere å nå ut til publikum med hele innholdsbredden.

  • Vi skal speile befolkningen i innhold og organisasjon.
  • Vi skal systematisk utvikle en nettverks- og innovasjonsskultur.
  • Vi skal utvikle den beste publiserings- og innholdskompetansen i en digital verden.
  • Vi skal øke andelen ressurser til publisering og innhold.

Les mer i NRKs redaksjonelle årsrapport.

Legg til i min rapport