Dagsavisen

I en tøff tid for mediene der Dagsavisen har gått fra posisjonen som en dødsdømt avis, til en offensiv strategi og ny tro på framtida, var 2017 et år for leservekst og tydeliggjøring av vårt redaksjonelle oppdrag og profil.
Året startet med at alle våre fire papirutgaver fikk helt likt utseende og oppbygging, basert på de tre stolpene, lokalt, nasjonalt og internasjonalt innhold, og fortsatte ved at vi digitalt tok tilbake rødfargen i alle våre logoer.



Fakta
Samlet opplag - Les mer 18684
Ikon
Utgiversted Oslo
Bilde av redaktør
Ansvarlig redaktør Eirik Hoff Lysholm
Kommer ut Daglig unntatt søndag
Daglige lesere totalt
Daglige lesere totalt
114200
Daglige brukere på mobil
Daglige brukere på mobil
20800
Daglige brukere på nett
Daglige brukere på mobil
48600
Redaksjonelle årsverk 40
Klagesaker til PFU 2
Fellelser i PFU 1

Det året vi malte avishuset med rød pensel

I begynnelsen av året pusset vi opp våre papiraviser, som nå har funnet en form som leserne vil kunne kjenne igjen i mange år framover.

Seks dager før stortingsvalget, på dagen 20 år etter at Arbeiderbladet skiftet navn til Dagsavisen og tok en blå logo, fullførte vi oppussingsjobben med å  vi gjennomføre en lignende endring med vår digitale familie, totalt ti nettsteder.

Alle våre sider, inkludert den hittil blå Dagsavisen, ble røde som bare Rogalands Avis hadde vært til da. Vi beholdt den blå Da-sirkelen, men ellers ble alle navn, logoer og menyer hvite på rød bakgrunn. På mange måter var det et steg tilbake til utgangspunktet. Arbeiderbladet hadde hvit skrift på rød bakgrunn som sin hovedlogo helt fram til 90-tallet, Rogalands Avis har hatt det uavbrutt i mange år og den originale Fremtiden hadde avisnavnet skrevet med røde bokstaver helt til like før den gikk inn.

Og det er ikke uten grunn at vi knytter oss til meningsjournalistikken, der vi helt fri av partipolitiske bånd likevel er åpne om at vi har en verdiforankring i arbeiderbevegelsens ideer og ser store samfunnsspørsmål med arbeidstakerbriller på.

Meningsstoffet er helt sentralt for at Dagsavisen-familien på fire år har utvidet den digitale rekkevidden over åtte ganger. Tar man utgangspunkt i trafikken ved årsskiftet, på vei inn i 2018, viser den at Dagsavisen-familien har økt antall sidevisninger sammenlignbare måneder fire siste år over åtte ganger: 1.033.691 (januar 2015) - 3.325.005 (2016) - 6.035.466 (2017) - 8.432.298 (2018).

Fjorårets toppliste over lesesaker viser at meningsstoffet eller profilbyggende journalistikk på de svakes side, inntar de aller fleste plassene:

  1. MENING: Fy faen, for et helsevesen vi har! (David Stenerud) – 528.022
  2. Spiser middag én dag i uka (Jens Marius Sæther) – 250.112
  3. MENING: Trond Gisle er ferdig (Arne Strand) – 223.290
  4. MENING: Herregud, tror dere vi er dumme? (David Stenerud) – 146.066
  5. MENING: Kjære kolleger. Ærlig talt. Dette blir for dumt. (David Stenerud) – 130.767
  6. MENING: Ikke følg drømmen din (Aslak Sira Myhre) – 130.422
  7. MENING: For oss menn er tafsing bare tafsing (Aslak Borgersrud) – 129.344
  8. MENING: «Vi foreldre som har alvorlig syke barn har faktisk rett til å føle oss såret.» (Nina Bakkefjord) – 121.971
  9. MENING: Hvem bør ha makta i det nye året? (Sigrid Bonde Tusvik) – 115.286
  10. MENING: Gutter som horer (Sigrid Bonde Tusvik) – 92.591
  11. Kaja døde to dager etter bryllupet (Hilde Unosen) – 92.189
  12. MENING: Kjære Sylvi Listhaug (Anne Rønningsbakk) – 89.969
  13. – Hvis et menneske på 70 år sier de ikke angrer på noe, da står du ansikt til ansikt med en psykopat (Emilie Gamst) – 81.215
  14. MENING: Menn som hater kvinner (Hege Ulstein) – 77.511
  15. MENING: Nok er nok, Arbeiderpartiet (Arne Wam) – 77.472

Endringene og spissingen av våre redaksjonelle produkter ble forklart slik på print:

 

Og slik digitalt:

 

Dagsavisens viktige avsløringer fra osloskolen

 

Et av våre viktige journalistiske prosjekter har vært knyttet til problematiske forhold i osloskolen. Gjennom hele 2017 laget vi flere titalls reportasjer. Store samfunnsrelaterte spørsmål ble knyttet til integrering, der enkelte skoler er under betydelig mer press enn andre, langsiktige konsekvenser av utenforskap i skolen, samt ressursbruk i både politi og skole i hovedstaden.

 

Det begynte i forrige skoleår, men vi tok tak i problematikken igjen etter skolestart høsten 2017. Totalt har vi skrevet flere titalls saker om problematikken. Lenge ble problemene benektet fra offisielt hold. Tilfeller av grov vold fra elever mot lærere har vært dysset ned, ikke anmeldt og heller ikke meldt til arbeidstilsynet. Men vi kunne dokumentere stadig mer.

Snøballen begynte for alvor å rulle da Dagsavisen avslørte Oslo-politiets rapport fra skolestarten, med bilder fra elever som ble ført vekk av politi på østkantskoler. Da vi senere samme uke kunne dokumentere at rektor ved Stovner videregående skole i intern epost varslet om at han ikke lenger kunne garantere for sikkerheten for verken elever eller lærere, kom også kunnskapsministeren på banen. Senere har spesielt VG tatt tak i dette, og fulgt opp med en rekke store oppslag. Men uten Dagsavisens avsløringer, ville ikke dette fått de konsekvenser det nå har fått og får i fortsettelse:

 

Etter møtet pekte kunnskapsminister Henrik Asheim særlig på tre tiltak:

  • Regelverket for bortvisning av elever ved alvorlige episoder med vold og trusler, må endres slik at det fremstår som et reelt verktøy for skolene.
  • Elever som bortvises må møtes med en annen form for aktivitet og kompetente voksne slik at situasjonen ikke forverres ved at de støtes ut.
  • Informasjonsflyten mellom skole og politi må bedres slik at manglende utveksling av informasjon ikke står i veien for bekjempelse av vold og uro i skolen.

Regjeringen har også varslet at den vil bevilge 30 millioner kroner ekstra i øremerkede midler til politiet i Oslo sørøst som skal brukes til forebyggende arbeid i og utenfor skolen.

 

Legg til i min rapport