Mediejuridisk årsrapport 2017

I likhet med 2016 ble medieåret 2017 preget av saker som berører medienes arbeidsvilkår, særlig om åpenhet i rettspleien, men også trusler. Kun én ny injuriesak ble registrert, og der gikk mediet fri.

Medierettarkivet som driftes og vedlikeholdes av Norsk Redaktørforening, har registrert i alt 18 nye saker av interesse for medier og mediefolk i 2017. En av dem involverer riktignok ikke medier direkte, men den har likevel interesse i et ytringsfrihetsperspektiv. I tillegg har vi en lagmannsrettskjennelse i en privatlivssak fra 2016, en tingrettskjennelse i en ærekrenkelsessak som startet i 2016, samt – ikke minst – tingrettsdommen i et av flere søksmål som kirurg Per Kristian Eide har reist mot norske medier.

Her er oversikten - totalt 21 saker:

  • Injurier – 1 ny sak – Oppland Arbeiderblad frifunnet i tingretten – rettskraftig.
  • Injurier – 1 sak reist i 2016 – kirurg Per Kristian Eide fikk medhold i søksmål mot TV 2. Saken er anket.
  • Injurier – 1 sak reist i 2018 – investor Berge Gerdt Larsen saksøkte Bergens Tidende, men tapte.
  • Privatliv – 1 ankesak fra 2016 – nettstedet Zs redaktør ble også i lagmannsretten frifunnet for privatlivskrenkelser.
  • Trusler/hets mot journalister og redaktører – 4 saker – tre domfellelser og en frifinnelse.
  • Offentlighet og innsyn – 9 saker – alle knyttet til rettspleien.
  • Utlevering – 1 sak – utlevering av ip-adresser ifm straffesaksetterforskning.
  • Åndsverk – 2 saker – om fotballrettigheter og vederlag for musikkrettigheter.
  • Midlertidig forføyning/ærekrenkelse – 1 sak – revygruppe saksøkt av frisør.

 Vi omtaler noen av sakene nedenfor.

 

Kirurg fikk medhold i søksmål mot TV 2 – dommen er anket

I juni i 2017 falt den første av dommene i de mange søksmålene som kirurg Per Kristian Eide har anlagt mot ulike norske redaksjoner. TV 2 og én av deres redaktører, Niklas Lysvåg, samt tre journalister, ble i Oslo tingrett dømt til å betale en samlet oppreisning til Eide på 825.000 kroner. Dessuten ble de dømt til å betale drøyt 3,5 millioner i saksomkostninger. Tre andre redaktører, tidligere ansvarlig redaktør Alf Hildrum, nåværende ansvarlig redaktør Olav T. Sandnes og daværende nyhetsredaktør Jan Ove Årsæther ble alle frifunnet, fordi det ikke var konstatert at de hadde opptrådt subjektiv uaktsomt og at det ikke foreligger et objektivt redaktøransvar for ærekrenkelser, etter at ærekrenkelsene ble flyttet ut av straffeloven og til sivilretten. Les mer om saken her. Her kan du lese hele dommen.

 

Oppland Arbeiderblad frikjent for leserinnlegg

I juni 2016 publiserte Oppland Arbeiderblad et innlegg under spalten «På hjertet», hvor en leser ga uttrykk for sterk misnøye med servicen hos en lokal urmakerforretning. Senere trykket avisen et leserinnlegg om samme urmaker hvor det blant het at «Optikeren på Raufoss er bare et navn, de er ingen ting, det er kun penger i kassa som teller. (...) Har ei datter som ble forsøkt lurt trillende rundt og jeg må innrømme at jeg også har vært der og blitt lurt, men det gjaldt klokke." Urmakeren gikk til søksmål mot Oppland Arbeiderblad for ærekrenkelser og med krav om oppreisning på 150.000 kroner og erstatning for et ikke-spesifisert tap som følge av innlegget.

Retten kom til at de omstridte utsagnene, i den gitte konteksten, var å betrakte mer som subjektive vurderinger av servicenivået i butikken enn objektive påstander om bedrag i strafferettslig forstand. Dermed ble Oppland Arbeiderblad frifunnet – og tilkjent saksomkostninger. Dommen ble ikke anket.

 

Oljeinvestor tapte mot Bergens Tidende

Den kjente oljeinvestoren Berge Gerdt Larsen gikk til søksmål mot Bergens Tidende, med krav om oppreisning på 300.000 kroner, etter at avisen, i en sak som handlet om en rapport om etterforskningen av økonomiske straffesaker, omtalte Larsen som «den bedrageridømte oljeinvestoren Berge Gerdt Larsen.» Fem dager senere trykket BT et dementi, hvor det blant annet heter at «Det medfører ikke riktighet at Larsen er dømt for bedrageri. Han ble i Bergen tingrett funnet skyldig i økonomisk utroskap og skattesvik. I artikkelen unnlot BT å presisere at dommen ikke er rettskraftig. Berge Gerdt Larsen erkjenner ikke straffeskyld. Dommen er anket. Saken skal behandles av lagmannsretten. Bergens Tidende beklager feilen.»

Bergen tingrett kom til at artikkelen ikke var rettsstridig, og la stor vekt på den siterte rettelsen:

«I avveiningen må rettelsen 26. mars 2014 ha meget stor vekt. Etter rettens vurdering innebærer rettelsen at BT la seg flat for feilen som var begått, samt endatil beklaget det. Et dementi kan vanskelig tenkes å bli tydeligere enn dette. Et annet moment som også må tillegges stor vekt, er det faktum at Larsen var mye omtalt på den aktuelle tiden. Dette var utslag av straffesaken mot ham som mediene berettiget dekket, herunder når dommen i tingretten falt. Det er lite tvilsomt at denne dekningen var negativ for Larsen, men likevel berettiget fra medienes side. Disse momentene veier tyngre enn de som tilsier at ytringen var rettsstridig.»

Dette er i samsvar med Høyesteretts vektlegging av rettelser i saken Morgan Andersen mot Aftenposten. Her er hele dommen i BT-saken.

 

Frifunnet for å ha identifisert overgrepsdømt

I september 2015 publiserte Z.no, en nettside som fokuserer på kriminalitet, ikke minst kriminalitet begått av personer med innvandrerbakgrunn, en artikkel om at to navngitte menn på henholdsvis 21 og 18 år var dømt for seksuelle overgrep mot en 14-åring. Artikkelen bygget på en dom fra Oslo tingrett, samt enkelte opplysninger hentet fra VGs omtale av samme sak. Politiet valgte å tiltale redaktøren for overtredelse av (den tidligere) straffelovens § 390 om privatlivets fred.

Drammen tingrett kom imidlertid til at handlingen ikke «krenker privatlivets fred», jfr § 390. Retten viste blant annet til at det ikke forelå noen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse av dommen, og at det på dommens forside var påført: «ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse»

Påtalemyndigheten valgte å anke saken til lagmannsretten, som kom til samme resultat som tingretten. I kjennelsen heter det blant annet:

«Lagmannsretten legger således til grunn at ved rettsstridsvurderingen etter straffeloven 1902 § 390 (og straffeloven 2005 § 267) er det et tungtveiende moment at det dreier seg om en opplysning fra en dom der retten ikke har begrenset referatadgangen. I slike tilfeller vil offentlig gjengivelse av opplysningen bare unntaksvis være rettsstridig.»

(…)

«Lagmannsretten er enig med aktor i at det ikke var nødvendig å offentliggjøre domfeltes navn, men kan ikke se at dette er tilstrekkelig til å gjøre publiseringen rettsstridig. Ytringsfriheten beskytter også unødvendige eller uheldige ytringer.»

Redaktøren ble dermed frifunnet. Her kan du lese hele dommen.

 Redaktør Alexander Killingberg og en journalist i Fosna-Folket ble utsatt for trusler fra en 23 år gammel mann som ble dømt til 60 dagers fengsel i januar 2017. (Foto: Ina Marie Haugen)

Fire saker om trusler og hets mot mediefolk

Totalt fire saker om trusler og hets mot journalister og redaktører ble behandlet rettslig i 2017.

  • I Bergen tingrett ble en 30 år gammel mann dømt til fengsel i ett år og tre måneder for en rekke forhold, hvorav trusler var ett av dem. I følge tiltalen skal mannen ha sagt til en journalist i Fanaposten at det var lett å finne ut hvor han bodde, og at dersom han ikke fjernet en nettartikkel hvor tiltalte var omtalt, så måtte journalisten «ta konsekvensene av dette».
  • I Fosen tingrett ble en 23 år gammel mann dømt til fengsel i 60 dager for å ha uttalt til redaktøren i Fosna-Folket at dersom ikke redaktøren fjernet en artikkel om ham fra nettet, så skulle han «slå ned» journalisten som hadde skrevet saken og også – til redaktøren – at 'Da må æ drep dæ. Æ kjem te å slå. Æ kan godt bruk kniv, leik med blode ditt... Strø litt blod til æ e ganske fornøyd'.
  • Derimot ble en 53 år gammel mann frifunnet i Bergen tingrett for å ha sagt på telefon til en journalist i Avisa Nordhordland at ¨hvis du siterer meg feil, kommer jeg og kveler deg¨ eller lignende, samt ¨ja, det gjør jeg faktisk¨ eller lignende. Påtalemyndigheten valgte ikke å anke saken.
  • En 56 år gammel mann ble i Drammen tingrett dømt til betinget fengsel i 18 dager, samt en bot på 8.000 kroner for overtredelse av straffelovens bestemmelser om hatefulle ytringer og bestemmelsen om skremmende opptreden eller annen hensynsløs atferd, etter at han på en åpen facebookside tilhørende politisk redaktør i Vårt Land blant annet at:

«...en gjeng med svarte svin... dissa jævlade kriminelle søpple folka gjør som dem vil. Skulle vært tvang steriliserte når dem kommer hit til landet så dem ALDRI noen sinne fikk formert seg... svarte bermen som velter unnover landet VÅRT som en haug med skadedyr full av sjukdommer.» Og videre: «håper virkelig at sånne som deg med sånne holdninger virkelig blir gruppvoldtatt og mishandlet av en gjeng svarte svin» eller lignende.

Les hele dommen her.

 

I den såkalte Bombesaken, om en 17-åring som ble pågrepet i Oslo sentrum 8. april 2017, avsa Oslo tingrett først kjennelse om at dørene skulle lukkes under tiltaltes forklaring. (Foto: Lise Åserud, NTB scanpix)

Hele ni saker om innsyn i rettspleien

Det har vært et usedvanlig aktivt år for NR hva gjelder engasjement og oppfølging av saker som vedrører åpenhet i rettspleien. Vi velger å omtale de fire mest interessante sakene nærmere i denne gjennomgangen.

 

  • I den såkalte Kjendisvoldtektsaken var to menn tiltalt for å ha begått seksuelle overgrep mot en kvinnelig lokalpolitiker. Oslo tingrett avsa først kjennelse om å lukke dørene helt, på begjæring fra fornærmede. Etter anke fra Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening opphevet lagmannsretten tingrettens kjennelse. I neste runde åpnet tingretten for at pressen kunne være tilstede, men først etter at fornærmede hadde avgitt sin forklaring. På nytt anket NP og NR til lagmannsretten, og på nytt ble tingrettens kjennelse opphevet. Denne gang ga lagmannsretten anvisning på at allmennheten kunne følge forhandlingene i et tilstøtende rom, med overføring av lyd og bilde.
  • I den såkalte Bombesaken, som gjaldt en mann på 17 år som ble pågrepet med et «bombebelte» i Oslo sentrum dagen etter en terroraksjon i Stockholm, avsa Oslo tingrett først kjennelse om at dørene skulle lukkes under tiltaltes forklaring. Etter anke fra Norsk Redaktørforening opphevet Borgarting lagmannsrett denne kjennelsen og tingretten avsa deretter ny kjennelse hvor det ble bestemt at pressen kunne være tilstede, men med visse begrensninger i referatadgangen.
  • I den såkalte Anonymvitnesaken, hvor 13 personer sto tiltalt dels for drapsforsøk og dels for omfattende narkotikaforbrytelser, var spørsmålet om dørene skulle lukkes under avhøret av anonyme politivitner. Det ble en omfattende saksgang, hvor NRs generalsekretær prosederte i retten, forut for rettens beslutning. Etter først å ha avsagt kjennelse om at pressen kunne være tilstede, men med begrensninger i referatadgangen, omgjorde retten sin beslutning – etter begjæring fra påtalemyndigheten – og avsa kjennelse om at pressen kunne få være tilstede, men med fullstendig referatforbud.
  • I den såkalte Ungdomsvoldtektsaken, hvor to unge menn sto tiltalt for en rekke seksuelle overgrep mot enda yngre jenter, begjærte både forsvarsadvokatene og bistandsadvokatene lukkede dører. Oslo tingrett avsa kjennelse om at dørene skulle lukkes under de tiltaltes og de fornærmedes forklaringer, men at pressen kunne være tilstede, med den begrensning i referatadgangen at de fornærmedes eller tiltaltes identitet ikke skulle røpes.

Kun én av disse kjennelsene er publisert på NRs hjemmesider, men på forespørsel kan sekretariatet også dele ut kopier av de øvrige.

Øvrige saker

  • Avisa Nordland og Saltenposten fikk begge rettslig pålegg om utlevering av ip-adresser som hadde lest de respektive avisenes nettartikler i et gitt tidsrom, i forbindelse med etterforskningen av en brannstiftelse.
  • Norsk Toppfotball, Norges Fotballforbund og Fotball Media gikk til søksmål mot TV 2 fordi de mente TV 2 i sitt program «Fotballextra» viste klipp fra scoringer i eliteserien på en måte som urettmessig grep inn i Discovery Norge sin enerett til direkteoverføring. Saken var berammet for retten, men ble forlikt.
  • Revygruppen «Løgnaslaget» ble saksøkt av en frisør fra Bryne, kjent for å ha nektet en kvinne med hijab å klippe seg i salongen. Revygruppen omtalte frisøren som «nazifrisør» i et revyinnslag. Frisøren vant verken frem med kravet om midlertidig forføyning eller kravet om oppreisning for ærekrenkelser.

 

---000----

 

Er du interessert i medierettslige spørsmål?  På nored.no finner du omtale av flere medierettslige temaer. I tillegg publiserer vi en rekke dommer som gjelder medier og ytringsfrihet i vårt domsarkiv. Du finner også oppsummeringer og eksempler i tidligere årsrappporter.

 

Legg til i min rapport