Innsynsrapport for 2017

I likhet med 2016 ble også 2017 preget av usedvanlig mange forslag om lovendringer som på en eller annen måte påvirker vilkårene for innsyn og tilgang til informasjon. I tillegg vakte to omfattende rapporter debatt; en fra Pressens Offentlighetsutvalg og en fra Riksrevisjonen.

Når det gjelder konkrete innsynssaker knyttet til åpenhet i rettspleien og domstolenes virksomhet er disse omtalt i Mediejuridisk årsrapport og vi henviser til denne.

 

Justisdepartementet versting på innsyn

Hele 13 av 15 departementer har en journalføringspraksis som er kritikkverdig. Det hevdet leder i Pressens Offentlighetsutvalg, Siri Gedde-Dahl, da hun la frem utvalgets rapport på arrangementet "Medieåret 2016" 11. januar 2017. Lite visste hun – eller resten av utvalget – at det senere samme år skulle komme en rapport fra Riksrevisjonen som underbygget og faktisk forsterket utvalgets kritikk.
Les rapporten her.
Opptak fra Dax18 onsdag 11. januar

 

Riksrevisjonen med knusende rapport

På en pressekonferanse hos Riksrevisjonen tirsdag 30. mai presenterte riksrevisor Per-Kristian Foss en knusende rapport om statsforvaltningens håndtering av arkivering og journalføring. Riksrevisjonen hadde da gjennomgått departementenes rutiner for journalføring og arkivering, samt vurdert praktiseringen av meroffentlighet i et utvalg saker.

Blant hovedfunnene var disse:

  • Arkiveringen i flere departementer og statlige virksomheter var mangelfull, og dette har negative konsekvenser for den reelle muligheten for innsyn.
  • Lite brukervennlige arkivsystemer er en av hovedårsakene til utilstrekkelig arkivering.
  • Mangelfull arkivering og feil i journalføringen i vesentlige enkeltsaker svekker offentlighetens kjennskap til sakene og muligheten for debatt og kontroll av forvaltningen.
  • Kravet om løpende journalføring var i hovedsak ikke oppfylt.
  • Forhåndsunntak («forhåndsklassifisering») av dokumenter brukes i langt større grad enn det som er forutsatt, og mangler ofte rettslig holdbart grunnlag.
  •  Krav om innsyn kan behandles på en betydelig bedre måte. Vurderinger av om det skal gis merinnsyn, svikter ofte.

 Her kan du lese mer og også laste ned hele rapporten.

 

Mange høringsuttalelser også i 2017

Fjoråret kunne ikke matche rekordåret 2016 hva gjelder antall høringsuttalelser knyttet til offentlighet og innsyn, men også i 2017 var det mange lovsaker med betydning for tilgangen til informasjon.

NRs høringsuttalelser publiseres fortløpende på www.nored.no under «NR-dokumentasjon».

Den komplette listen over høringsuttalelser fra NR i åpenhetsspørsmål 2017 ser slik ut:

Flere av høringsuttalelsene er omtalt i de følgende underkapitlene.

 I forbindelse med arbeidet med pasientjournaler og offentleglova, arrangerte NR og de øvrige medieorganisasjonene flere debatter. Her fra debatt på Mediebåten i Arendal i august 2017. F.v. Helseminister Bent Høie, ass. generalsekretær i NR, Reidun Kjelling Nybø, møteleder Yvonne Fondenes (TV 2), helsedirektør Bjørn Guldvog og president i legeforeningen, Marit Hermansen.

Innsyn i pasientjournaler på dagsorden

Helsedirektoratet satte tidlig i 2017 ned en arbeidsgruppe som skal vurdere hvorvidt innhold i pasientjournaler fortsatt bør omfattes av offentleglova. NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud representerte Norsk Presseforbund i arbeidsgruppen og ass. generalsekretær Reidun Kjelling Nybø representerte Norsk Redaktørforening.  

Bakgrunnen for oppdraget var at en rekke av landets helseforetak våren 2016 fikk innsynsbegjæringer fra VG i forbindelse med det journalistiske prosjektet tvangsloggene som fikk SKUP-pris i 2017.

"Departementet opplyser i oppdragsbrevet at flere helseforetak har fremsatt gode og viktige synspunkter og argumenter knyttet til spørsmålet om innhold i pasientjournaler omfattes av offentlighetslovens virkeområde. Departementet ønsker å få belyst om innhold i pasientjournaler i fremtiden bør omfattes av eller unntas fra offentlighetslovens virkeområde", het det i invitasjonen til arbeidsgruppen fra Helsedirektoratet til NR. I august 2017 avga Helsedirektoratet sin betenkning til Helse- og omsorgsdepartementet, basert på en innstilling som var svært todelt. Direktoratet konkluderte slik:

«Helsedirektoratet har kommet til at regelverket bør endres. Vi har lagt vekt på at befolkningens tillit til at pasientopplysninger blir behandlet konfidensielt er grunnleggende. At flere kan få tilgang til helseopplysninger ved behandling av innsynsbegjæringer, og at stadig økende muligheter for kobling av opplysninger øker risikoen for feilutlevering av taushetsbelagte opplysninger, taler for at allmenhetens innsyn i pasientjournaler bør reguleres på en annen måte enn i dag. Et tydeligere regelverk om allmennhetens rett til innsyn i pasientjournaler vil kunne ivareta befolkningens tillit på en bedre måte, være enklere å forholde seg til og bidra til en likere praksis.»

Det er uvisst når det eventuelt blir fremmet forslag til nye regler. Les mer her og her.

 

Nytt rundskriv om adgang til dokumenter i strafferettspleien

Blant de viktigste tingene som skjedde på innsynsområdet i 2017 var at Riksadvokaten kom med et nytt rundskriv om allmenhetens og medienes adgang til dokumentinnsyn i strafferettspleien. Dessverre var det ikke mange forbedringer eller nyheter sammenholdt med gjeldende rett, men noen presiseringer inneholder skrivet. Riksadvokatens utkast ble i høringsrunden gjenstand for omfattende endringsforslag fra medieorganisasjonene, men lite av dette ble tatt hensyn til i den endelige runden. Her er rundskrivet som ble lansert i oktober.

 

Domstolene mot 2025

NRs generalsekretær møtte i juni Domstolsadministrasjonens strategigruppe for å gi innspill til domstolenes nye strategiplan, kalt Domstolene 2025. Gruppen har ønsket innspill fra viktige brukere av domstolene, og derfor ble NR invitert.  NRs innlegg fokuserte på tilgang til dokumenter og åpenhet rundt rettsmøter, samt praktisk tilrettelegging for medienes representanter. Her er NRs underlagsnotat til møtet. Notatet er senere fulgt opp med et skriftlig innspill vedrørende domstolenes bruk av domstol.no. NR har også tatt et initativ overfor tingrettene i Nordland, som man mener ikke er blant dem som ikke godt nok følger intensjonene bak de elektroniske pressemappene.

 

Offentlig Elektronisk Postjournal ut – eInnsyn inn

Et av de store temaene for de åpenhetsinteresserte i 2017 var overgangen fra Offentlig Elektronisk Postjournal (OEP) til eInnsyn. Selv om planene og løftene pekte i retning av bedre løsninger, fryktet presseorganisasjonene at etterfølgeren ikke vil bli god nok og at det vil føre til mindre innsyn. Pressens offentlighetsutvalg tok blant annet saken opp med statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Paul Chaffey, og var i møter med departementet. Les mer i Journalisten og på presse.no

I et møte med statssekretær Paul Chaffey i juni 2017 uttrykte representanter fra Pressens offentlighetsutvalg, blant annet NRs generalsekretær Arne Jensen og NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud, sterk bekymring for utviklingen av prosjektet eInnsyn.

Stadig flere taushetspliktbestemmelser

Siden slutten av 90-tallet har tallet på taushetspliktbestemmelser i lovverket mer enn doblet seg, fra 100 til 207 bestemmelser. Det viser en gjennomgang Norsk Journalistlag presenterte i september 2017.      

I en kronikk i Dagens Næringsliv tirsdag 3. oktober fremmet leder i Norsk Journalistlag, Hege Iren Frantzen og NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud fem forslag for å forbedre lovverket:

  1. Kritikk av forvaltningen faller utenfor taushetsplikten.
  2. Også når det foreligger taushetsbelagte opplysninger, skal det foretas en konkret interesseavveining, der det særlig skal tas hensyn til sakens allmenne interesse og medias rolle.
  3. Fødselsnummer er ikke en sensitiv personopplysning.
  4. Taushetsplikt om eiendomsskatt er for altomfattende.
  5. Taushetsplikt må bare reguleres i lov.

Les om NJs taushetsundersøkelse her.

Se oversikten over taushetspliktbestemmelser i lovverket her.

 

Ba om straff for innsynsbrudd

Medieorganisasjonene ba i november kontroll- og konstitusjonskomiteen ta initiativ til at det innføres sanksjoner for brudd på offentlighetsloven og arkivloven.

"Vi mener det er på høy tid at man nå innfører sanksjoner for brudd på de lover som skal sikre effektiv gjennomføring av offentlighetsprinsippet i Norge – altså arkivloven og offentlighetsloven. Bøter eller tvangsmulkt må vurderes som mulig sanksjonsform for å sikre at lovene etterleves," skrev Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening i et felles brev til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Det skjedde i forbindelse med at komiteen behandlet rapporten fra Riksrevisjonen om regjeringens etterlevelse av reglene om journalføring og arkivering, en rapport som ble presentert på forsommeren og hvor regjeringen fikk sterk kritikk.

 

Flere medier hadde i 2017 omfattende saker om Kongehusets forhold til offentleglova. (Foto: NTB scanpix)

Innsyn hos Kongehuset

Kongehusets forhold til offentleglova ble et gjennomgangstema i 2017. Flere medier, men primært Dagbladet, hadde flere omfattende og kritiske artikler knyttet til pengebruken ved Slottet og Kongehuset. Venstre fremmet på denne bakgrunn et forslag om at:

«Stortinget ber regjeringa leggje fram forslag om at dokument knytt til utøving av kongehuset sine offisielle oppgåver vert underlagt reglane i offentleglova.»

Dette fikk imidlertid ikke flertall.

Det er ikke første gang det er tatt til orde for at Kongehuset må omfattes av offentleglova. Pressens Offentlighetsutvalg (POU) fremmet forslag om det sammen høsten 2015. Les mer om det her.

 

Forslag om nye regler for vern av varslere

Også i 2017 var det tidvis stor oppmerksomhet knyttet til ansattes ytringsfrihet om egen arbeidsplass, og ikke minst vernet av varslere. Stortinget (Innst 205 S – 2015-2016) ba våren 2016 regjeringen «sette ned en bredt sammensatt ekspertgruppe som skal gå igjennom dagens varslingsregler og komme med forslag til hvordan varslervernet kan styrkes.»

Ekspertgruppen ble oppnevnt høsten 2016, og NRs generalsekretær ble oppnevnt som medlem, etter forslag fra medieorganisasjonene (NP, NJ og NR). Ekspertgruppen avga sin innstilling i mars 2018, i form av NOU 2018:6 – Varsling – vern og verdier.  Les mer her.

 

Et par interessante saker fra Sivilombudsmannen

Vi nevner til slutt et par interessante innsynssaker som fra Sivilombudsmannen: 

  • Etter klage fra en journalist i VG konkluderte Sivilombudsmannen slik i spørsmålet om statsrådens kalender er omfattet av offentleglova: unntakshjemlene bør justeres, må dette primært skje gjennom lovendring:

«Hver enkelt kalenderoppføring i statsrådens Outlook-kalender er å anse som et dokument, jf. offentleglova § 4 første ledd. Arbeidsrelaterte kalenderoppføringer er dokumenter som gjelder ansvarsområdet eller virksomheten til departementet, jf. offentleglova § 4 annet ledd. Den enkelte kalenderoppføringen anses ferdigstilt senest når tidspunktet for aktiviteten har passert, noe som er tilfelle for de kalenderoppføringene den aktuelle innsynsforespørselen gjelder. Vilkårene i offentleglova § 4 er etter dette oppfylt for arbeidsrelaterte kalenderoppføringer for den aktuelle perioden, og journalisten har i utgangspunktet krav på innsyn, jf. hovedregelen i offentleglova § 3. Departementet bes derfor om å behandle innsynsforespørselen på nytt. Eventuelle vurderinger av unntakshjemler og merinnsynsvurderinger må foretas for hver enkelt kalenderoppføring.»

  • En journalist klaget på avslag om innsyn i et notat fra en telefonsamtale mellom en kommune og Statens Helsetilsyn. Etter en klage til Fylkesmannen, hadde journalisten fått innsyn i notatet som kommunen hadde skrevet fra telefonsamtalen. Helse- og omsorgsdepartementet opprettholdt derimot avslag på krav om innsyn i Helsetilsynets telefonnotat fra den samme samtalen, fordi notatet var et internt dokument. Etter en gjennomgang spurte ombudsmannen departementet hvilke konkrete skadevirkninger som var vektlagt i vurderingen av om telefonnotatet skulle offentliggjøres. Departementet ble også spurt om hvilke konkrete interesser de hadde lagt avgjørende vekt på. Ombudsmannen ba også departementet redegjøre for hvilken betydning det hadde for meroffentlighetsvurderingen at journalisten hadde fått innsyn i kommunens notat fra samme samtale. Helse- og omsorgsdepartementet ga deretter innsyn i dokumentet etter en meroffentlighetsvurdering. I brevet til ombudsmannen skrev departementet at innsyn ble gitt fordi Fylkesmannen hadde gitt innsyn i notatet fra samme samtale.

I 2017 avsluttet Sivilombudsmannen for øvrig 286 saker om offentlighet, taushetsplikt og dokumentinnsyn. Det er 85 prosent flere saker enn i 2016. 29 av sakene endte med kritikk.

Legg til i min rapport